INNHOLD                             versjon 9.07 – 05.12.06

Økonomiplan 2007 – 2010
Nannestad kommune skal være en kommune som…
Innledning
Nøkkeltall og investeringer
Budsjettmål - Tiltak som er innarbeidet i Nannestad FrP`s budsjett forslag
Ansv.		Område
100		Sentrale politiske organer
120		Rådmannens stab     Sosiale tjenester
200		Oppvekst og kultur Skolekapasitet Grunnskolen SFO Barnehager Forebyggende barne- og ungds.arb. Barnevern Kultur
300		Bistand og omsorg
600		Teknisk Areal og boligpolitikk Areal og byggesak Eiendomsforvaltning
5500		Trossamfunn
		Diverse tiltak
Handlingsplan for å redusere kommunens utgifter · Fremtidig drift -helhetlig økonomisk analyse · Endrede rutiner ved innkjøp av varer og tjenester
	Næringsutvikling
	Konkurranseutsetting
	Sluttkommentar

Nannestad kommune skal være en kommune som:

• Har stort fokus på kvalitet i skolen både kunnskap, byggings- og ressursmessig.

• Ny barne- og ungdomsskole i Maura, prosjektering 2007- byggestart 2008

• Har en liberal utbyggingspolitikk - rekkefølgebestemmelser skal ikke benyttes i forbindelse med byggeprosjekter

• Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser i områdene Oppvekst og kultur og i Bistand og omsorg.

• Utarbeide kvalitetsstandarder, serviceerklæringer og brukergarantier på alle våre tjenester. Vurdere en evt. ISO-sertifisering av kommunen.

• Bruker minst mulig midler på administrasjon

• Satse på forebyggende barn og ungdomsarbeid

Masseidretten skal prege kommunen - Nært samarb. Med idrettslagene ved etablering av nyanlegg

• 100% barnehagedekning - Privat etablering og drift av nye barnehager

• En verdig eldreomsorg, dvs. alle som får vedtak om sykehjemsplass skal få dette. Garantert enkeltrom.

• Skal ha en meget positiv holdning til omsorgslønn.

• Begr. byråkratiet, færre politikere – fra 31 repr. til 27 fra neste kom.valg

• Selge flest mulig kommunale eiendommer

NANNESTAD KOMMUNE

SKAL VÆRE EN KOMMUNE

TIL BESTE FOR INNBYGGERNE!

INNLEDNING:

Nannestad Fremskrittsparti fremmer med dette sitt eget forslag til budsjett for 2007.

Kommunestyrets budsjettvedtak for 2007 er bindende.

Vedtak knyttet til de tre neste årene er retningsgivende.

Neste rullering av økonomiplanen forutsettes å skje høsten 2007.

Det å legge frem et forslag til alternativt budsjett er først og fremst en mulighet til å synliggjøre hvordan vi mener det er mulig og hvilke prioriteringer som skal til for å gjøre Nannestad kommune bedre å leve i for folk flest.

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, hvis hovedmål er økt valgfrihet,

sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig inngrep.

Vi ønsker å vise innbyggerne i Nannestad at vi er et alternativ til ikke sosialistisk ideologier. Det fundamentale i vår politikks samfunnssyn, er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi.

Nannestad FRP vil ikke under noen omstendigheter støtte innføring av eiendomskatt.

Politikk er å ville – Våre klart definerte mål for planperioden er:

• Ny barne- og ungdomskole i Maura
• Brukerundersøkelser og resultatmålinger i skolen
• Øke lærertettheten i skolene
• Privat etablering og drift av nye barnehager
• Foreta en helhetlig økonomisk analyse for driften av kommunen
• Mer liberal utbyggingspolitikk
• Legge til rette for gunstige forhold for etablering av næring

BEFOLKNINGSVEKSTEN

Vi har i Nannestad kommune stor innflytting av nye innbyggere, dette er veldig hyggelig, fint at folk ønsker å bosette seg i vår flotte bygd.

I løpet av 1990-tallet er boligbyggingen mer enn doblet, innflyttingen er økt vesentlig.

Majoriteten av de nye innbyggerne er barne-familier. Dette gir oss en del økonomiske utfordringer. Kostnadene ved å ha barnehager og skoler er høy for kommunene i Norge.

Den sterkeste befolkningsvekten har kommet i Maura hvor det også er bygd flest boliger.

Innvandrerbefolkningen har økt vesentlig i Nannestad etter 1995. Antall med vestlig bakgrunn har økt fra rundt 100 i 1994 til nesten 250 i 2005, mens antall med ikke-vestlig bakgrunn har økt fra rundt 50 i 1995 til nesten 350 i 2005. Økningen for innvandrerbefolkningen tilsvarer rundt 20 prosent av den samlede veksten i kommunen.

ØKONOMISK SITUASJON

For de som skal styre prioriteringene for fremtidens Nannestad, er det svært viktig at man driver næring etter tæring. Vi har i dag en organisasjon som koster oss for mye. Dvs. for mye av våre skattepenger går til å betale driften av kommunen.

For oss er det uaktuelt å løse manglende skolekapasitet med midlertidige brakkeløsinger. Det må foretaes noen klare valg og prioriteringer som bygger på en vurdering av kostnadene i forhold til nytten av investeringene. For Nannestad FrP vil dette være valg som baserer seg på langsiktig og kvalitetsmessige faktorer. Økonomioppfølgingen av investeringsprosjekter skal ha stor oppmerksomhet i fremtiden.

Store fremtidige investeringer skal kun foretaes på de områder man har satt opp som satsningsområder.  

Nåværende økonomistyring resulterer i en situasjon som gjør at vi får for lite midler igjen til å satse på prioriteringer som er viktige i følge vår politikk.

Nannestad kommune har i den senere tid vært og er fortsatt i en omstillingsperiode. Resultatet av dette omstillingsprosjektet er at man har kuttet stillingsprosenter i de fleste avdelinger i kommunen. Dette uten å sette fokus på hvilke oppgaver som skal utføres i fremtiden og på hvilken måte. Resultatet av dette er at vi nå befinner oss i en situasjon hvor vi har medarbeidere som har fått kuttet stillingsprosenten sin uten noen fokus på hva som skal gjøres annerledes, eller hvilke oppgaver som ikke skal utføres.

Vi ser med stor bekymring på den store slitasjen som mange av de ansatte over tid har blitt utsatt for.

Gjennomsnittlig sykefravær i virksomheten var pr. 2. kvartal 2006 9,3 %. På samme tid i fjord hadde vi et sykefravær på 6,8%. Fakta taler for seg, vi er i ferd med å få en virksomhet som er syk. Økonomisk sett koster dette sykefraværet oss mye pr. år (ca. 1,9 mill). Men det som er enda verre, er at med medarbeidere som mistrives og er utslitte, vil det med stor sannsynlighet resultere i tjenester med lav kvalitet. Det må snarest settes fokus på hvilke oppgaver de ansatte skal utføre og hvordan kan man utføre de mest mulig kostnadseffektivt.

Enhver organisasjon kan gå fra uhelse til helse med en bevisst plan og aktiv innsats. Det er klokt å forebygge problemer. Men det smarteste er å forsterke faktorene som skaper fremgang. Det er grundig dokumentert at helse, effektivitet og lønnsomhet er hverandres forutsetninger.

Rådmannen ønsker å konsolidere budsjettet i 2007 når det gjelder kutt i stillinger – men, 2008 er det pågang igjen. Dette gir veldig dårlig signaler til de ansatte. Uklar og belastende styring av medarbeiderne. Med denne type ledelse vil det etter vår mening bli helt umulig å få en effektiv og kvalitetsbevisst organisasjon.

Helhetlig økonomisk analyse

Vi mener at det fortsatt er store potensialer for forbedringer av driften av vår kommune.

Behovet for å få hjelp av ekspertise utenfra, er helt klart tilstede.

Nannestad FrP ønsker at man skal bruke en spesialrådgiver fra KS Effektiviseringsnettverk, som skal foreta en helhetlig økonomisk analyse som redegjør for hvor man står i omstillingsprosessen. Hvilke utfordringer man har og hvilke håndgrep som må gjøres for å sikre et netto driftsresultat som innfrir kravet om en sunn kommuneøkonomi.

Skal man inn i en slik omstillingsprosess som Nannestad står ovenfor, er det avgjørende at både politisk og administrativ ledelse ”ser” det samme, og at man har felles forståelse av utfordringene og muligheten samt hvilke konsekvenser de ulike valgene gir. Utgangspunktet i denne type prosesser er at man ikke alltid skal velge det billigste alternativet, men man skal vite kostnadene og konsekvensen ved å ikke gjøre dette.

Nannestad kommune har de siste ti årene gjennomført en betydelig utbygging av den sosiale og tekniske infrastrukturen. Dette har resultert i at vi har investert for 900 millioner kroner, noe som har ført oss til en økonomisk situasjon med en lånegjeld som ved utgangen av 2005 utgjorde netto kr. 655 millioner. Dette er svært høy lånegjeld for en kommune med ca. 10 000 innbyggere.

Vekst fører til investeringer og økt gjeld er vanskelig å unngå. Det er opplagt at det skal langsiktig og gjennomtenkt planlegging til for at dette skal kunne ende i balanse.

Innenfor definerte økonomiske rammer er det viktig at det gjøres prioriteringer. Jo vanskeligere den økonomiske situasjonen er, desto viktigere blir det å gjøre klare prioriteringer.

For oss vil et investeringsbudsjett som Rådmannen foreslår for 2007, på 27 millioner kroner som utelater ny barne- og ungdomskole være helt umulig å akseptere. Vi må se på mulige løsinger for vår manglende skolekapasitet NÅ. Vi bør ikke ta et ”hvile år”, vi bør fortsette å gå målrettet mot den fremtiden vi vil ha.

Grafen viser oss at Nannestad sammenlignet med andre nabokommuner har en relativ høy andel frie inntekter pr. innbygger.

Forebyggende barne- og ungdomsarbeid…

…vektlegger vi svært høyt. For Nannestad FrP er det svært viktig at den økonomiske støtten til lag og foreninger er av en slik størrelse at frivillige kan sette fokus på det meget viktige barn og ungdomsarbeidet de utfører. Med for lav økonomisk støtte, er vi svært redd for at frivillige engasjerte personer, rett og slett går lei av å måtte ”sloss” for at de skal ha en økonomisk situasjon som gjør at det blir mulig å drive forebyggende barn og ungdomsarbeide. Tallene i vårt alternative budsjett viser tydelig at dette er en prioritert oppgave.

OMSORG

• Vi skal sikre en verdig alderdom.
• Vi skal ha et trygt og stabilt helsevesen i vår kommune.

Folk skal vite at dersom man, fordi man er blitt syk eller gammel, har behov for hjelp fra kommunen, så skal man få det.

Vi legger stor fokus på frihet for enkeltindividet.

For oss vil dette si at en verdig alderdom vil være å selv velge hvor man skal bo. Den pleietrengende skal sammen med pårørende kunne velge mellom hjemmetjenester, sykehjemsplass eller evt. omsorgslønn for pårørende.

Lov om sosiale tjenester skal brukes og følges ved slike vurderinger.

Vi ønsker å øke bevilgningene til hjemmebaserte tjenester ytterligere og ønsker forelagt for kommunestyret en statusrapport på fremtidig behov for sykehjemsplasser.

FREMTID

Vi mener at det fortsatt er store potensialer for forbedringer av driften av vår kommune.

Det må snarest settes fokus på hvilke oppgaver de ansatte skal utføre og hvordan man kan man utføre de mest mulig kostnadseffektivt.

Vi vet at det er betydelige forskjeller mellom kommunene og næringslivet. Mens næringslivet har fokus på inntektssiden, har kommunene sitt fokus på utgiftene, fordi vi i svært liten grad kan påvirke inntektene. Men, det er ikke tvil om at kommunene kan lære en del av grepene næringslivet gjør for å holde kostnadene i sjakk.

Skal en kommune ha mulighet til å drive på en kostnadseffektiv måte, må kommunen ha sterkt fokus på effektiv organisering, kunne utnytte informasjonsteknologi og satse systematisk og langsiktig på kompetanseutvikling.

Ved å si at vi ønsker en mer liberal utbyggingspolitikk, betyr ikke dette at vi skal akseptere alle type prosjekter i vår kjære bygd. Vi skal selvfølgelig ta godt vare på vår grønne bygd – men det vil ikke si det samme som at vi, politikerne skal legge alle føringer for folks valg. Vi tror på at sammen med lover og regler vil markedet selv være med på å regulere hvor det vil være interesangt å bygge både næring og boliger.

Det er en viktig grunn til at de fleste av oss bor akkurat i denne bygda – vi setter stor pris på den grønne bygd i vekst og den skal vi selvfølgelig ta godt vare på.

Vi er engstelig for at kommunen nå er i ferd med å støte fra seg de investorene som har finansielle muskler til å kunne investere i realistiske bolig- og utviklingsprosjekter. Vi må bli en kommune hvor det er interessant å etablere virksomhet og hvor investorene ønsker å satse. Vi trenger positiv vekst og utvikling.

Nannestad FrP mener at det er svært uheldig at posisjonspartiene går inn for et ”hvileår”, når det gjelder kommunens drift. Dette blir etter vår mening det samme som å stikke hodet i sanden for å unnvære og ta avgjørelser som vil kunne være upopulære og ikke særlig gunstige frem mot kommunevalget 2007.

Spørsmålet er om vi forvalter våre muligheter for vekst og utvikling på en riktig måte.

Skal vi få til en grønn bygd som virkelig er i vekst, MÅ vi endre kurs. Ny endret styring, ny langsiktig planlegging må til.

I vårt budsjett viser vi hvordan pengene kunne vært brukt til å gjøre hverdagen bedre både for folk flest og for bygdas næringsliv.

Kommunen skal spille på lag med næringsliv, frivillige organisasjoner og lokale ildsjelder.

Stedene i verden som opplever størst økonomisk vekst, kjennetegnes av at de er kreative sentra med stor toleranse for forskjeller, mange innbyggerer som arbeider med sitt talent – og det gjøres bruk av framtidsrettet teknologi.

Vi må verne om den kvaliteten vi allerede har, og utvikle kommunen videre ut fra de unike muligheter Nannestad har som nabo til Norges største Lufthavn.

Det er ikke bare midler vi forvalter, vi forvalter også hverdagen til innbyggerne i Nannestad kommune.

Med vennlig hilsen

Nannestad Fremskrittsparti

Gruppeleder                       Nestleder                             Medlem                               

Jon Eide                               Tone J. Brekke                    Bjørn Ludvigsen                

Medlem                                Medlem                                Medlem                                           

Jakob Idland                        Roar W.Johansen              Paul Ø. Nielsen

Medlem                               

Øyvind Voss

Nøkkeltall:

Forslag til rammer for 2007:

	Ansvar Område	Just 2006	Rådmannens Budsjett 2007	FrP Budsjett 2007
Sentrale politiske organer	100	3994	4210	4190
Rådmannens stab	120	34077	41017	40471
Oppvekst og kultur	200	95617	100506	101979
Bistand og omsorg	300	71574	75940	76340
Teknisk	600	28947	30397	29435
Nannestad kirkelig fellesråd/andre tross.	5500	3735	3935	3620
Sum		237944	256005	256005

Tiltak som er innarbeidet i Nannestad FrP`s budsjett forslag	Økt bevilgning	Besparelse
2 % reduksjon av innkjøpskostnader i alle områder		2.471.000,-
Landbruksnenmda nedlegges og dens funksjoner overføres til plan og Utvilklingsutvalget		65.000,-
Rådet for funksjonshemmede tilføres	20.000,-
Ingen inntak av nye lærlinger høsten 2007 (Besparelsen i 2008 ved ikke å ta inn 5 nye lærlinger utgjøre kr.434.000)		97.000,-
100 % stilling OSK		350.000,-
Redusert økonomisk sosialhjelp		500.000,-
Konsulent – helhetlig økonomisk analyse	350.000,-
Innleie av konsulent ang. nye rutiner for innkjøp	350.000,-
Personalpolitiske tiltak	100.000,-
Lag og foreninger (350.000 +400.000)	750.000,-
Skole	1.575.000,-
Økte lønnsmidler hjemmebaserte tjenester	500.000,-
Sosiale aktiviteter for de eldre på NASY	118.000,-
Reduserer overføring Kirkelig Fellesråd		345.000,-
TILTAK  - ikke mulig med eksakt besparelse
Ingen nye flyktninger for 2007 – (min. ca. 500.000,-)
Færre politiske representanter fra 31 til 27, ved neste kommunevalg

INVESTERINGER

HOVEDOVERSIKT INNVESTERINGER 2007-2010
	FRPs forslag	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.
	2007	2007	2008	2009	2010	Sum periode
Eker adm.bygg HMS tiltak	4000	4000	2000	1000	0	7000
IKT Innvesteringer	2000	2000	1000	1000	1000	5000
Digit.tekn.arkiv	0	0	0	0	0	0
Kloakkering Åsgr.-Eltonåsen	1000	1000	1000	1000	1000	4000
Kloakkering NAP	1500	1500	500	0	0	2000
Utv.Bjerke og Kr.Sl.barnehager	0	5000	5000	0	0	10000
Salg av komm.boliger	2000	2000	0	0	0	2000
Opprettelse av eldresenter	2500	0	0	0	0	0
Midlertidig skolebygg	0	0	1000	0	0	1000
Omb.og tilpass.skolebygg	1000	1000	1000	1000	0	3000
Forprosjekt skoleutbygging	5000	0	2500	2500	0	5000
Ogsyg.anl.NASY	0	0	0	0	0	0
Carport til hjemmetj.	0	500	500	0	0	1000
lagerbygg Kr.Slattum skile	0	0	0	0	0	0
Ny septikbil Komm .teknikk	0	1000	0	0	0	1000
Ny lastebill komm.teknikk	0	1500	0	0	0	1500
Omsorgsboliger	0	0	0	0	0	0
Kjøp av utleieboliger ROBO	0	0	8000	8000	0	16000
Tilsk.Kirkel.Fellesråd	4000	4000	4000	0	0	8000
Inndekn.oveføringsledn.	0	0	0	0	0	0
Nødstrømaggregat	0	0	0	0	0	0
G/S vei Åsgreina	2000	2000	3000	0	0	5000
Sentr.driftstyring veglys	0	0	0	0	0	0
Trafikksikkerhetstiltak	1500	1500	1500	5500	0	8500
Avsetn.eiendomsfond	0	0	0	0	0	0
	26500	27000	31000	20000	2000	80000
Finansiering
Bidrag fra driftsregneskapet		400				400
Tilskudd og refusjoner	2100	2100	1800	1000		7000
Bruk av fonds	400	400				800
Salg.	2200	2200				4400
Sum finansiering før lån	4700	5100	1800	1000		12600
Bruk av lån	21800	21900	29200	19000		91900

INVESTERINGER

Investeringer som er foretatt i løpet av de siste 10 årene er:

• Investeringer i skole utgjør 279 millioner kroner,
• 180 millioner har vært investeringer i VAR,
• innen boligutbygging har kommunen investert rundt 300 millioner kroner.
• Investering i Nannestad sykehjem på rundt 90 millioner kroner er den viktigste investeringen innen pleie og omsorg.

Ser vi på fremtidige kalkyler noe vi i svært høy grad bør – ser vi at det er stipulert med  behovet for ytterligere investeringer på 90 millioner kroner i årene 2015 – 2025 kun for institusjonsplasser.

Rådmannen foreslår å begrensede investeringstiltak for hele inneværende planperiode, som et ledd i arbeidet med å konsolidere og så langt som mulig å redusere rente- og avdragsbelastningen. Total sum for rådmannens investeringer for 2007 er 27 mill. kroner.

Hva sier egentlig dette oss? Det vil ikke være mulig å tro at man kan løse den økonomiske situasjonen i Nannestad med å slutte å investere.

Vi skal foreta valg som gjør at vi investere våre midler i prosjekter som vil føre til at flest mulig får det best mulig i Nannestad kommune.

I den senere tid har vi sett at flere investeringsprosjekter har hatt en start pris som aldeles ikke har stemt med sluttregningen som har kommet ved avslutningen av prosjektet.

Det er svært viktig for vår økonomiske styring at forvaltningen av midlene blir foretatt med meget tett oppfølging. Har man bestemt en økonomisk ramme for et prosjekt som er vedtatt gjennomført av politikerne. Skal det ved avvik i kostnadene, rapportere dette til den politiske ledelse snarest. Ikke slik som vi i en del tilfeller har opplevd i den senere tid, rapporteringen av kostnadsoverskridelsene kommer på et alt for sent tidspunkt – slik at det blir umulig å snu.

Prosjektledere som ikke holder oversikt over kostnadene er svært uøkonomisk for en organisasjon. Dette vil vi ikke tollere i fremtiden.

Skal vi vente med å investere i skolebygg? Vil dette være en god nok løsing for Nannestads befolkning?

Nannestad FrP mener at dette er et av de viktigste politiske avgjørelsene som må taes NÅ. Behovet tilsier at 2010 vil være et år hvor vi har sprengt kapasiteten på ungdomskolen og barneskolen i Maura.

Vi vil ikke være med på avgjørelser som vil bidra til at vi får lav og dårlig kvalitet på de skolebygg som våre elever og lærere skal oppholde seg.

Flytting av brakker og midlertidige kostbare løsinger, er ikke det vi vil satse på. Vi må tenke langsiktig og være kvalitetsbeviste. Midlertidige løsinger har en tendens til å bli varige i Norge.

ANSVARSOMRÅDE 100

SENTRALE POLITISKE ORGANER

Ansvarsområde inneholder følgende funksjoner: ordførerkontor, styrer/råd/utvalg, støtte til politiske partier, stortings- og kommunevalg, kontrollutvalget, revisjon, overformynderiet, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede

ANSVARSOMRÅDE 100 SENTRALE POLITISKE ORGANER.
	FRPs forslag	Rådm.forslag	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Frps forsl.	Frps.forsl.
	2006	2006	2007	2007	2008	2009
Lønn	2313	2477	2552	2552
Andre utgifter	1631	1609	1751	1771
Sum driftsutgifter	3944	4086	4273	4323	0	0
Driftsinntekter	92	92	113	113
Finansieringsutgift
Finansieringsinntekt
Netto driftsutgifter.	-3852	-3994	-4190	-4210	0	0

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Ytterlig 2 % besparelse med innkjøpssamarbeid	35.000,-
Landbruksnemda nedlegges og dens funksjoner overføres til plan og Utvilklingsutvalget.	65.000,-
Rådet for funksjonshemmede tilføres	20.000,-
Ingen nye flyktninger i 2007 (ingen eksakte tall fra administrasjonen)

ANSVARSOMRÅDE 120

RÅDMANNENS STAB

Ansvarsområde inneholder følgende funksjoner: rådmannen, IKT-utgifter, skjenkebevilling/kontroll, tilrettelegging/bistand for næringslivet, økonomiseksjonen, forebyggende arbeid helse, legetjeneste, fysioterapi/ergoterapi, miljøvern, personalseksjonen, bedriftshelsetjenste/HMS, lærlinger, tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalget, offentlig servicekontor, forebyggende arbeid sosial, ”råd,veiledning og sosial forebygging, støttekontakter flyktninger, tilbud til personer med rusproblemer, jobbklubben, introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp, økonomiske bidrag flyktinger, økonomiske lån, økonomiske lån flyktninger.

Erfaringer fra andre kommuner viser at en god del av administrasjonsutgiftene kan reduseres gjennom endringer i innkjøpsordninger, endrede rutiner, utnyttelse av felles kontorutstyr, gjennomgang av forsikringsordninger, telefonløsninger osv.

Kommunen har et stort innsparingspotensial ved å innføre nye rutiner i forbindelse med innkjøp.

Vi mener det fortsatt er en vei å gå, og penger å spare når det gjelder innkjøp av varer og tjenester, noe vårt budsjettforslag viser med et kutt på 2% som utgjør ca 2,8 millioner kroner.

For å nå disse målene må det tilrettelegges slik at de som utfører disse oppgavene på alle nivåer får den hjelp og opplæring som er nødvendig for å løse disse oppgavene. Det er helt nødvendig å få rutiner som er kvalitetssikret på plass som sikrer at vi følger lov om offentlig innkjøp og som sikrer at kommunen oppnår den gunstigste prisen. I følge KOFA kontrollorganet for offentlige innkjøp sliter kommunene med dette regelverket, og det skal sies at det er svært komplisert.

Det engasjeres en profesjonell konsulent innen dette fagområdet som tar en gjennomgang av dette området, legger opp til nye rutiner og sørger for at nødvendig opplæring blir gitt. Vi har derfor valgt å styrke rådmannens stab, diverse utgifter med kr 350.000,- som øremerkes dette formålet.

Dette vil være et tiltak som setter oss i stand til å spare betydelige beløp i de neste årene.

Vi ser med stor bekymring på den store slitasjen som mange av de ansatte over tid har blitt utsatt for.

Med økende sykefravær i virksomheten er vi i ferd med å få en virksomhet som er syk.

En organisasjons grad av langtids sykefravær, er resultatet av beslutningene som tas av den øverste ledelse. For høyt sykefravær kommer av at man har valgt og ikke gjøre noe med det.

Skal vi få en frisk organisasjon må vi:

• Ha en bevist bedrift med klare mål, god kommunikasjon og konsekvent og direkte tilbakemeldinger
• Et kreativt klima med trygghet og frihet, fritt for represalier og prestisje
• Et rådgivende lederskap som kjennetegnes ved informasjonsansvar, klare målsettinger og støtte, der man ikke blander seg inn, men er tilgjengelig

• Et åpent arbeidsklima med høy grad av medbestemmelse.

Vi ser med sterk bekymring på den store slitasjen på mange ansatte over tid p.g.a. redusert bemanning.

Vi ønsker å øke personalpolitiske tiltak med 100.000,- (totalt 200.000) som

kan brukes til kompetanseheving eller evt. Andre aktiviteter som det er behov for.

Kommunestyrets flertall vedtok i 2006 at det skulle tas inn 5 lærlinger høsten 2007. Disse kommer da i tillegg til de fire som ble tatt inn høsten 2006.

Ved å ta inn lærlinger vil dette medføre økte kostnader og ressursbruk for kommunen.

I rådmannens skisse til økonomiplan nettoutgifter beregnet til kr. 321.000 i 2007.

Lønn 499.000,-, andre utgifter 22.000,- inntekter 200.000,-

Det er ikke inngått noen avtaler verken med skoler eller studenter ut over de kontraktene som er inngått med de lærlingene som vi allerede har (4 stk.) Nannestad FrP mener at på bakgrunn av den økonomiske situasjonen kommunen nå er i, bør ikke dette prioriteres.

Totalkostnad for inntak av 5 lærlinger vil for 2007 og 2008 bli til sammen en kostnad på kr. 531.000,-.

Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser i tjenesteområder hvor vi behøver informasjon om hvordan kundene opplever den tjenesten de får fra kommunen.

Hvilke tjenesteområder det skal være brukerundersøkelser i – skal avgjøres av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen.

FLYKTNINGER

I rådmannens skisse foreslås økning av rammen til sosialtjenesten med den begrunnelse av bl.a. merutgifter til mottak av flyktninger.

Merutgiftene til mottak av flyktninger er i all hovedsak utgifter til introduksjonsstønader for årets og neste års mottak av nye flyktninger, samt etableringsutgifter. Det er også sosialhjelpsutgifter til både nyankomne og tidligere bosatte flyktninger. Utgiftene er pliktmessige rettigheter etter lov om introduksjonsordninger og lov om sosiale tjenester, og må påregnes som følge av kommunens vedtak om bosetting av flyktinger t.o.m. 2007

I tiltak som rådmannen ikke har funnet rom til innenfor hans foreslåtte ramme for ansvar 1208, ligger bl.a. en 50% kurativ stilling til alt arbeid med flyktninger. Denne stillingen er for lav i forhold til det nødvendige arbeid med saksbehandling og oppfølging av flyktinger, pga. det etter hvert økende antall flyktinger.

Bosetting av flyktninger er et underskuddsforetak for kommunen. Utgiftene forbundet med mottak av flyktninger overstiger med god margin de tilskuddene staten gir oss i støtte.

På bakgrunn av denne informasjonen og pga. den økonomiske situasjonen kommunen er i, ønsker ikke Nannestad FrP at kommunen skal bosette flere flyktninger i løpet av planperioden. Skal vi kunne ta vare på folk på en skikkelig og respektfull måte, MÅ vi ha muligheten til å kunne bevilge midler og ressurser nok til at disse menneskene som er i en vanskelig situasjon, får den hjelp de behøver. Fokus må være på de som allerede bor i vår kommune.

Budsjett for 2006 under funksjon 2811 økonomiske bidrag flyktninger total sum er 945.000,-

Sosiale tjenester

I rådmannens skisse foreslås økning av rammen til sosialtjenesten med den begrunnelse av merutgifter bl.a. til ordinære sosialhjelpsutgifter, samt manglende inntekter på Jobbsenteret.

FrP anser at sysselsettingen vil øke i 2007, noe som bør medføre at behovet for økonomisk sosialhjelp reduseres.

Tall fra Nav Akershus vier at det i november var totalt 1,7 prosent uten arbeid i fylket, noe som er en nedgang på 30% fra samme tid i fjord.

I vårt budsjettforslag har vi redusert posten økonomisk sosialhjelp med 500.000.

Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Imidlertid må samfunnet sørge for et sikkerhetsnett for de som ikke er i stand til å klare seg selv.

Den viktigste velferden skaper vi selv gjennom arbeid. Og arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom. Troen på at alle mennesker har en mulighet til å vokse og gjøre drømmer til virkelighet selv om utgangspunktet er en vanskelig livssituasjon. Det er ikke en ”snill” politikk vi trenger ved å øke trygden eller sosialstøtten. Det bør gjøres lettere å komme i arbeid. Alle ordninger må oppmuntre og hjelpe mennesker som kan det, til å komme seg i jobb. Hver fjerde nordmann i arbeidsdyktig alder har trygd som sin viktigste inntektskilde i 2006. Dvs. at ca. 700000 enkelmennesker har havnet i svært lite positiv livssituasjon. De fleste har et ønske om å komme seg i jobb, om å bidra og om å bety noe for andre. Et ønske om å mestre hverdagen, både økonomisk og sosialt.

Hovedmålet for sosialtjenesten skal være å gi den enkelte individuell hjelp på veien tilbake til arbeidslivet. Den enkelte må forplikte seg til å være i aktivt søk etter jobb eller gjøre jobber i lokalsamfunnet som kommunen legger til rette for. Arbeid gjennom frivillige organisasjoner kan være en mulighet. Kurs og mer kompetanse slik at man kan bli kvalifisert for flere typer jobber er også viktig.

Målet må være at mottakere av sosialhjelp kommer seg i aktivitet gjennom arbeid, arbeidstrening eller utdanning. Kommuner som satser på tett og individuell oppfølging har lykkes godt med dette.

Nannestad Fremskrittsparti foreslår at kommunen i langt større grad bruker sine ressurser til råd og veiledning for de som av en eller annen grunn trenger et tidsbegrenset sikkerhetsnett for å klare seg selv. Her skal det fokuseres på aktiviteter og bevilgninger som gjør tiden med sosialstøtte så kort som overhode mulig. På denne måten vil disse brukerne raskere kunne sette seg selv i stand til selvforsørgelse.

Det bør legges opp til en ”aktivitetsplikt” for den enkelte sosialmottaker. Det å stille krav til enkeltindividet er svært viktig. Stiller man ikke krav, blir det samme som å gi opp mennesker. Det er verken sosialt eller verdig.

Når det gjelder balansert målstyring for jobbsenteret – står det i rapport fra 2. tertial at måleindikatoren er at det skal statistikkføres antallet som gjennomfører kompetanseprogrammet og antallet som blir selvhjulpne – i status feltet, er det rapportert – OK, og 55 deltakere.

Dette sier oss ingenting om måloppnåelse når det gjelder antallet som har blitt selvhjulpne. 

Skal vi få til en stopper for at vårt sosialbudsjett skal fortsette å øke, er det på tide med en gjennomgang av retningslinjene for sosialkontorets arbeid.

Nannestad FrP ønsker at kommunestyret får forelagt statistikk og resultat, pluss en redegjørelse for fremtidig plan for videre arbeid i forbindelse med jobbsenteret, i kommunestyremøte den 12.02.07.

Organisering av tjenesten

Nannestad FrP mener det er svært uheldig slik vi nå har organisert sosialtjenesten i kommunen.  I dag ligger Sosialtjenesten organisert under Offentlig Servicekontor. Vi ønsker med dette at det legges frem en sak til kommunestyret innen utgangen av mars07, med forslag på hvor det vil være mest hensiktsmessig at sosialtjenesten bør ligge organisatorisk.

Startlån

Vi er sterkt imot at det ikke vedtas opptak av nye startlån i 2007 som ligger som forslag i Rådmannens skisse. Det skal lånes inn 10 mill. til videreformidling av startlån for innbyggerne i Nannestad.

Vi har valgt å kutte en 100% stilling på Offentlig Service kontor.

Med bakgrunn i ovennevnte legger Fremskrittspartiets kommunestyre gruppe frem følgende forslag:

ANSVARSOMRÅDE 120 RÅDMANNENS STAB
	FRPs forslag	Rådm.forslag	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Frps forsl.	Frps.forsl.
	2006	2006	2007	2007	2008	2009
Lønn	16619	17619	19625	19975
Andre utgifter	22285	22848	24160	24801
Sum driftsutgifter	38904	40467	43785	44776	0	0
Driftsinntekter	6315	6315	3314	3314
Finansieringsutgift	200	200	490	490
Finansieringsinntekt	436	436	935	935
Netto driftsutgifter.	-32353	-33916	-40471	-41017	0	0

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Ytterlig 2 % besparelse med innkjøpssamarbeid	494.000,-
Innleie av konsulent for kompetanseheving ang. innkjøpsordning	350.000,-
Ingen inntak av nye lærlinger høsten 2007 (kostnader 2008 – 434.000,-)	97.000,-
Personal politiske tiltak (total 200.000)	100.000,-
Redusere 1 stilling OSK	350.000,-
Redusere sosialstøtte med	500.000,-

ANSVARSOMRÅDE 200

OPPVEKST OG KULTUR.

Ansvarsområde inneholder følgende ansvar/funksjoner: administrasjon skole og barnehage, PVT, alle grunnskolene, alle barnehagene, voksenopplæring, skolelokaler og skyss, støttetjenesten for barn og unge (barnevern), kultur, aktivitetstilbud for barn og unge, idrett, kunst, bibliotek, kunst og museer.

Sammen med området Bistand og Omsorg er område Oppvekst og Kultur Fremskrittspartiets fremste satsningsområde.

Fremskrittspartiet ønsker endringer i lovverket slik at det åpnes for fri etablering av skoler innenfor rammen av et nasjonalt system for godkjenning og tilsyn. Samtidig ønsker Fremskrittspartiet endringer i lovverket slik at skolefinansieringen foretas direkte fra staten til den enkelte skole, basert på stykkpris prinsippet.

SKOLEKAPASITETEN

Den største utfordringen innen nær fremtid, er hvordan vi skal løse mangel på skolekapasitet. Både barneskolen i Maura og vår ungdomskole i Nannestad har pr. i dag for mange elever.

Vi har valgt å løse mangel på skolekapasitet syd i bygda, ved å investere i en ny flott barneskole på Eltonåsen.

Nå er det også slik at veldig mange innbyggere har ønsket og ønsker fortsatt å bosette seg nord i bygda. Maura har blitt et svært populært sted å bo. Dette tettstedet har flere innbyggere enn Nannestad sentrum.

Det vil ikke på noen måte hjelpe å ”stoppe” kommunens avgjørelser/løsninger på hvordan vi skal løse skolekapasiteten i en tid fremover slik som posisjonen og administrativ ledelse nå foreslår. Nannestad FrP er sterkt imot midlertidige løsninger som vi vet at i svært mange tilfeller blir både svært kostbare og kvalitetsmessig veldig ugunstig for våre elever/lærerer/brukere.

Det sies at en boligbygging sør i kommunen vil sikre utnyttelse av ledig kapasitet for skolene i denne delen av kommunen. Men, kapasiteten blir likevel etter hvert sprengt.

Skal våre elever få mulighet til fleksible og tidsriktige undervisningslokaler i tråd med ny læreplan bør vi løse dette ved å investere i ny 1 – 10 skole på Maura. Ved å vente med disse investeringene vil vi få svært dårlig undervisningsforhold både for lærere og elever.

For oss har ny barne- og ungdomskole i Maura, første prioritering når det gjelder investeringer i Nannestad kommune. Det bevilges inntil kr. 5 mill. til prosjektering i 2007 – med byggestart i 2008.

Grunnskolen

Vi ønsker en høy bygnings- og kunnskapsmessig kvalitet på skolene i Nannestad kommune. I Norge har vi, og bør ha, ambisjoner om å være best når det kommer til skole og kunnskap. Vi har også svært gode forutsetninger for å få til dette. Allikevel når vi ikke den målsettingen i kjernefagene (matte og norsk). Nannestad FrP ønsker å se på mulighetene for å få til en sterkere satsning på kjernefagene.

Vi har fått tilbakemeldinger om at Driftsstyrene stort sett fungerer bra, men at det dessverre i noen tilfeller kunne fungert bedre. Det er Driftsstyrene sitt ansvar å fordele ressursene i de forskjellige skolene.

Nannestad FrP ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen, hvor skillet mellom lærere og elever blir utydelig.

Elever og lærere trenger arbeidsro i klasserommet. Svært mange elever, foreldre og også lærere savner ro i skolen. Dette vil også styrke arbeidet med utviklingen i kjernefagene. Det er så enkelt som at mange ikke oppnår de resultatene egen innsats tilsier pga dårlig arbeidsro. Disiplin og autoritet har nesten blitt fy-ord i den norske skolen. Vi vil at skolen skal være for alle. Men i de siste tretti årene har vi i stigende grad latt noen få elever ødelegge for flertallet. Nannestad FrP ønsker derfor å få innført, ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse for å understreke betydningen av arbeidsro og disiplin i skolen.

Det er en myte at konkurranse er skadelig for elevene. Vi har i en generasjon tatt mest hensyn til de elevene som ikke mestrer de sentrale målene; lese, skrive og regne. Likhets- og rettferdighetsidealer har ført til at sammenlignbare resultater blir borte. Karakterer og konkurranse er tabu! Men dette frarøver de fleste elevene muligheten til konkurranse som stimulerer til bedre prestasjoner. Det er vanskelig å motivere for noe som krever innsats og kanskje forsakelse når dette i liten grad til vurdert og belønnet. Barnehagebarn stimuleres hele tiden av konkurranse. Hvorfor frarøve elevene dette stimuli? Det er ikke skadelig å fremheve gode resultater og fortelle alle deres eget resultat.

Nannestad FrP ønsker også å gi skolene muligheten til å gi utfordringer også til dyktige elever. Vi har sett at vi har fått en lavere lærertetthet i Nannestad kommune de siste årene. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er vanskelig for skolene å kunne gi alle elever de utfordringene de trenger for å utvikle seg.

Kostnadene i netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6 -15 år er 60 060. Mens gjennomsnitt Akershus ligger på 57.941. Dette kan bety at vi er for lite flinke til å drive kostnadseffektiv i skolene våre.

ISO-sertifisering vil kunne være et av alternativene som kan gjøre slik at vi med nye holdinger og verdier kan forbedre kvaliteten på tjenester og leveranser som vi tilbyr elevene og deres foresatte. Vi skal lage en skole som leverer elever med gode resultater. Dette vil være et ledd i å tilpasse oss slik at vi kan møte kravene som kommer fra regjeringen i forbindelse med kunnskapsløftet – reformen i norsk skolevesen som stiller større krav til individuell opplæring og elevenes ferdigheter og kompetanse. Gjennom kunnskapsløftet ønsker myndighetene at skolene skal forbedre sin egen kvalitet, ta i bruk ny teknologi og være en viktig aktør i lokalsamfunnet.

Arbeidsprosessene skal bli bedre. De skal utøves av lærere, spesiallærere, sosiallærere og andre, hvis oppgave er at skolen skal kunne produsere elever med gode resultater.

Dagens arbeidsprosesser ved skolen skal kartlegges og forbedringsområdene skal identifiseres. Dette gjelder undervisning, rådgivning og støttefunksjoner, samt organisasjon og interne rutiner.

Da vil vi kunne få et system som hjelper oss i målet på at våre elever skal få muligheten til å bli enda flinkere.

Financial Times skrev nylig at Norges framtid ikke ligger i Nordsjøen, men den sitter på skolebenken. Kan det sies bedre?

Vi ønsker at det innen mars 2007 skal det gjøres en kartlegging over situasjonen for tilstanden vedr. IKT i skolene og behovet for antall PC`s pr. skole.

SFO

Andel elever som er i kommunal SFO med oppholdstid over 15 timer er 89,4 prosent. Dette forteller oss at vi har mange barn som har behov for et tilbud etter skole tid. I vårt samfunn i dag er det stor fokus på at våre barn beveger seg for lite. Nannestad FrP ønsker at vi skal se på mulighetene til å etablere privat drevne aktivitets SFOèr for våre skolebarn. Denne måten å drive SFO på, vil gjøre det mulig for elevene å holde på med fysiske aktiviteter etter skoletid. Administrasjonen legger frem en sak for kommunestyret med muligheter og kostnader i løpet av første halvdel 2007.

Barnehager

Etter 1990 har kommunen investert i alt 30 millioner kroner i barnehager, mens det samlede beregnede behovet i samme periode er på rundt 65 millioner kroner.

Det er to grunner til dette avviket. Den ene er at private også bygger barnehager og den andre er at dagens dekningsgrad ligger vesentlig under ambisjonene om full dekning.

I juni 2006 er det i alt 570 barn som har barnehageplass fordelt på 302 private og 268 kommunale plasser. Ifølge ambisjonsnivået om dekninsgrader er det i 2006 behov for rundt 100 nye plasser, noe som innebærer investeringer på rundt 18 millioner kroner. Frem til 2025 er det beregnet et behov for ytterligere 130 plasser, noe som gir et beregnet behov for investeringer på 23 millioner kroner.

Kostnaden ved byggingen av hver ny plass koster 175.000,- kroner.

Nannestad Fremskrittsparti vil stille seg positiv og bidra til at det blir lagt til rette for private som ønsker å etablere barnehage, slik at man oppnår målsetningen om full behovs dekning av barnehageplasser så raskt som mulig.    

Ved å gjennomføre Fremskrittspartiets politikk på dette området vil kommunen kun opptre som en bruker av barnehagetjenester og ikke, som i dag, både bruker og driver. På denne måten vil man kunne spare relativt store ressurser som kan brukes til å styrke f.eks. skolesektoren. 

Den private utbyggingen av barnehageplasser reduserer behovet for kommunale investeringer.

Vi ser også med stor bekymring på det store sykefraværet som nå i lang tid har forekommet i våre kommunale barnehager med opp til 19,7% og 23,5 %. Resultatet av så stort sykefravær over tid vil med stor mulighet påvirke kvaliteten på barnehagene våre.

Vi legger frem et verbalforslag om at Administrasjonsutvalget skal gå nøye igjennom sykefraværet i barnehagene og ha tett oppfølging i løpet av 2007. En kartlegging på hvorfor sykefraværet er så høyt og hvilke aktiviteter man har bestemt seg for å gjennomføre på den enkelte barnehage legges frem for kommunestyret.

I rapporten fra Agenda 30. juni 06 om Demografi og investeringer – kommer det klart frem at Privat utbygging av barnehager vil redusere kommunale investeringer.

Nannestad FrP ønsker ikke og invester 15 mill. til bygging/rehabilitering av barnehagene i bygda i 2007. Vi ønsker at private skal stå for nyetablering av barnehager i bygda vår. Brukerne vil få eksakt samme tilbud om det er privat eller kommunal utbygging/drift. Barnehageloven regulerer bestemmelsene for drift av barnehage i Norge.

Barnevernet

FrP mener at det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna en god og trygg oppvekst. Dessverre finnes det tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner, over kortere eller lengre perioder, ikke er i stand til å gi barna den omsorg de trenger. Barneverntjensten skal ta vare på barns rettsikkerhet og ha fokus på hva som er barnas beste.

Barneverntjensten skal også ivareta foreldrenes rettsikkerhet og bidra til å sette foreldre i stand til å ta vare på sine barn, samt å gi sine barn den omsorgen de fortjener. Etter FrPs mening skal barnevernet være et hjelpeorgan for familien i samarbeid med foreldrene, så lenge dette er til barnets beste. Barnevernsproblemer er imidlertid ofte så sammensatte at det vil være behov for bistand fra flere instanser. Det er i den sammenheng viktig at barn og familie gis et enhetlig helpetilbud, slik at de unngår å bli kasteballer i systemet.

FrP er at den oppfatning at barna har det best hos sine foreldre og/eller slektinger. Dette innebærer at ved omsorgsovertagelse av kort eller lang varighet, skal alltid den nærmeste familie vurderes først.

Når man ser på kostratall sammenlignet med nærstående kommuner, ser vi at netto driftsutgifter for vårt barnevern er svært høye. Både når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger, mellom 0 – 17 år og pr. barn i barnevernet.

I 2005 viste kostra tallene oss at andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder lå på 27,3%, mens kostra tallene i år viser oss at dette tallet har økt til 32,8%.

Gjennomsnitt tall for Akershus er 18,4%.

I detaljert budsjett for 2006 står det at ”formålet med tjenesten er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår”. Hva skjer egentlig når kommunen ikke gjør som de lover.

Ser vi på balansert målstyring for barnevernet  2. tertial 2006 så gir denne ingen informasjon om at behandlings tiden er blitt forlenget.

Ser vi på barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk så er dette for vår kommune 16.7 mens gjennomsnittet for Akershus er 18,1. Hva forteller egentlig dette oss. Vi har færre barn pr. kurator enn gjennomsnitts kuratorene i Akershus.

Vi ønsker at kommunestyret skal få hyppige rapporteringer fra leder for Støttetjenester for barn og unge. På denne måten vil politikerne få en tilstandsrapport både når det gjelder kvalitet og økonomi på denne tjenesten.

Fremskrittspartiet ønsker at barnevernet i samarbeid med skolen skal jobbe langt mer aktivt og systematisk mot foreldrene med skolen som arena. Barnevernet skal, i dette samarbeidet, ha som hovedoppgave å informere/veilede foreldre. Skolen har som hovedoppgave, i denne sammenheng, å fungere som en arena for samarbeid og samhold mellom foreldrene og skal i så måte oppmuntre/legge forholdene til rette bla. gjennom foreldremøter.

Fremskrittspartiet er av den oppfattning at foreldrene må komme mer på banen for å snu den negative utviklingen vi nå ser blant barn og unge i vår kommune og er overbevist

om at problemer som mobbing, atferdsproblemer og rusmisbruk langt på vei vil kunne bremses ved at kommunen fokuserer på problemene og legger forholdene mer til rette for foreldrene.

Kultur

Fremskrittspartiet mener at jobben som frivillige lag og organisasjoner  utfører i kommunen er av meget stor verdi og vi ønsker derfor å øke dette tilskuddet med ytterligere 750.000,-

Vi mener det er svært uheldig at de frivilliges hovedoppgaver blir å ”skaffe” midler til drift av aktivitetene. Deres innsats bør brukes på det frivillige arbeidet som kommer alle barn og unge til gode. Vi vet at bortfallet av tippemidler vil gjøre at den økonomiske situasjonen for mange lag og foreninger vil bli svært vanskelig i tiden fremover

Ved å kun ha musikkskolen lokalisert et sted i bygda, resulterer det for mange familier mye kjøring og barn som ikke får muligheten til å delta fordi foreldrene ikke har anledning til å yte transport. Dette mener vi er svært uheldig og ønsker at administrasjonen skal legge frem for kommunestyret, en vurdering både med hensyn til kostnad og mulige lokalisering andre steder i bygda.

Når det gjelder driftsutgifter til musikk og kulturskoler per innbygger ligger vi svært høyt – vi har en kostnad på kr. 231,- pr. innbygger mens Ullensaker ligger på 123 og Akershus ligger på kr. 173,- Dette ønsker vi at kommunen skal se nøyere på – hvorfor har vi en dyr drift av vår musikkskole?

Med bakgrunn i ovennevnte legger Fremskrittspartiets kommunestyregruppe frem følgende forslag:

ANSVARSOMRÅDE 200 OPPVEKST OG KULTUR
	FRPs forslag	Rådm.forslag	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Frps forsl.	Frps.forsl.
	2006	2006	2007	2007	2008	2009
Lønn	107029	109772	120884	119309	117308	117308
Andre utgifter	40368	38485	42542	42644	42644	42644
Sum driftsutgifter	147397	148257	163426	161953	159952	159952
Driftsinntekter	51040	52565	61447	61447	61447	61447
Finansieringsutgift
Finansieringsinntekt	8	75
Netto driftsutgifter.	-96349	-95617	-101979	-100506	-98505	-98505

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Ytterlig 2 % besparelse med innkjøpssamarbeid	852.000,-
Øke bevilgning til lag og foreninger med 450.000 + 300.000 (750.000)	750.000,-
Skole	1.575.000,-

ANSVARSOMRÅDE 300

BISTAND OG OMSORG

Ansvarsområde inneholder følgende: støttetjenesten for voksne, Nannestad sykehjem og hjemmebaserte tjenester

Kommunen har et stort ansvar for å påse at innbyggerne får tilfredstilt sine behov innenfor helse og omsorg.

Fremskrittspartiet ser på pleie og omsorgstjenestene som et av de viktigste primærområdene for kommunen. Nannestad Fremskrittsparti mener det er en primæroppgave å sikre at de innbyggerne som har behov for pleie og omsorgstjenester skal få dette.

I årets budsjett har rådmannen styrket hjemmebaserte tjenester med 2 stillinger, som er helt i tråd med forslaget i vårt alternative budsjett for 2006. Signaler om at situasjonen for hjemmebaserte tjenester er svært vanskelig, gjør at vi ønsker å styrke dette område med ytterligere 500.000,- som skal øremerkes dette formål.

Videre mener Fremskrittspartiet det er viktig å gi omsorgslønn til de som gir omsorg til sine eldre og pleietrengende. Slike omsorgspersoner bidrar til en bedre tilværelse for de det gjelder, samt at de samlede kommunale forpliktelsene reduseres noe.

Vi vil gi brukeren valgfrihet og mulighet til å bo hjemme så lenge dette er forsvarlig og hvor brukeren selv ønsker det. Ordningen med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer, gjør at dette er mulig i langt større grad enn tidligere. 

Avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser er to av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen.

FrP vil at brukerne skal sikret rett til enerom på sykehjemmene, og at ektefeller/samboere skal ha rett til å tilbringe de siste årene av livet sammen.

Det vil ikke på noen måte være aktuelt med å ”spare” penger ved å stenge ytterligere sykehjemsplasser i kommunen. Heller snarere tvert imot. Her er det behovet som skal avgjøre antall plasser som skal finnes tilgjengelig.

Med bakgrunn i ovennevnte legger Fremskrittspartiets kommunestyregruppe frem følgende forslag:

.

ANSVARSOMRÅDE 300 BISTAND OG OMSORG.
	FRPs forslag	Rådm.forslag	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Frps forsl.	Frps.forsl.
	2006	2006	2007	2007	2008	2009
Lønn	79063	77934	86046	85546	85546	85546
Andre utgifter	10095	10735	10815	10915	10915	10915
Sum driftsutgifter	89158	88669	96861	96461	96461	96461
Driftsinntekter	17835	17095	21022	21022	21022	21022
Finansieringsutgift			501	501	501	501
Finansieringsinntekt
Netto driftsutgifter.	-71323	-71574	-76340	-75940	-75940	-75940

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Ytterlig 2 % besparelse med innkjøpssamarbeid	218.000,-
Økte lønnsmidler hjemmebaserte tjenester	500.000,-
Sosiale aktiviteter for de eldre på NASY	118.000,-

ANSVARSOMRÅDE 600

TEKNISK

Ansvarsområde inneholder følgende: teknisk sjefs stab, forvaltning, kommunalteknisk, bolig og eiendom, anlegg, brann-, redning og feiing.

Teknisk sektor

Nannestad Fremskrittsparti vil at kommunen skal konkurranseutsette tjenester innefor teknisk sektor. I denne sammenheng vil det også være aktuelt å selge ut hele, eller deler av maskinparken. I tillegg til dette ønsker vi også en vurdering av å konkurranseutsette eiendomsavdelingen i kommunen,

Dette er områder som flere kommuner har valgt å utsette for konkurranse og på den måten klart å spare kommunen for kostnader.

FrP finner også på dette området at innkjøpssamarbeidet vil gi en ytterligere besparelse.

AREAL- OG BOLIGPOLITIKK

Den politiske ledelse i Nannestad kan og bør styre utviklingen slik at man utnytter eksisterende infrastruktur og reduserer behovet for nye investeringer. Målet for en fornuftig investeringspolitikk kan være å sikre en god utnyttelse av eksisterende investeringer, et gjennomtenkt opplegg for forbedring av standarden og et tilstrekkelig vedlikehold.

Det er et fakta at det vil være store forskjeller i kostnadene mellom en utbygging i tilknytning til eksisterende infrastruktur eller om utbyggingen skjer i områder der det ikke er kapasitet i infrastrukturen.

Med tanke på at vi er et liberalistisk parti med det fundamentale i vår politikks samfunnssyn, er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Vil det være helt uakseptabelt med en ”diktatorisk” styring av den videre boligutbyggingen i Nannestad kommune som posisjonspartiene (Ap, Sp og SV) og administrasjonen legger opp til.

I rapporten fra Agenda ang. demografi og investeringer, kommer det frem at i praksis selv med sterk styring – så vil det trolig være nødvendig med utbygging av skolekapasiteten på et tidligere tidspunkt en hva man beregner med utbyggings alternativ sør. Det vi kan lese ut i fra rapporten er at vi kan styre med hard hånd. Ta ifra folk friheten til å bestemme hvor de kan kjøpe tomt til huset sitt, om de ønsker å etablere seg i Nannestad.

Alt dette for å vente med å ta avgjørelsen for hvordan vi skal løse skolekapasitet i mangelen kommunen i en treårsperiode. Rapporten fra Agenda kan også fortelle oss at i årene fremover er det beregnet et høyere antall elever enn flere av skolene har kapasitet til. Man forventer at ungdomskolen skal nå maksimal kapasitet på rundt 500 elever i 2010, i denne beregningen tar man med at en del elevene skal oppholde seg i brakkeløsninger – dvs. altså si at vi er i ferd med å styre mot en løsing som resulterer i svært dårlige forhold for elevene på ungdomskolen og nor i bygda.

Vi mener selvfølgelig ikke at vi skal føre en politikk med fult ”frislipp” av videre utbygging. Vi har en Kommuneplan og lover og regler som vi må forholde oss til. I samsvar med denne skal investorer, grunneiere og kommunen sammen løse de valg som skal taes. Enten det gjelder bolig, næring eller andre arealformål.

Nannestad FrP ønsker at vi skal benytte oss av utbyggingsavtaler. Avtalene kan være et viktig og velfungerende verktøy ved utbygging.

Vi mener at kommunene skal kunne inngå utbyggingsavtaler med private som sikrer behovet for nødvendig infrastruktur som vann, veg og kloakk, for å kunne åpne for utbygging. Vi ønsker ikke at kommunen gjennom utbyggingsavtaler skal kunne kreve kontantvederlag fra utbygger, eller at utbygger må bygge barnehager, eksterne veier og skoler, som vilkår for å få etablere et boligfelt.

41% av alle kommuner i Norge har de tre siste årene benyttet seg av utbyggingsavtaler. 72% av kommunene med 10.000-19.999 innbyggere har inngått utbyggingsavtaler. 

Vi ønsker at kommunestyret skal fatte et vedtak som viser rammene for bruk av avtaler.

Forslag fra administrasjonen om hvordan utbyggingsavtaler skal brukes i Nannestad kommune legges frem for kommunestyret innen april 2007.

Vi skal ikke benytte oss av rekkefølgebestemmelser i vår kommune. Dette har vist seg å ha svært uheldige konsekvenser for planlegging og utviklingen av videre utbygging. Dette har blant annet resultert i full stopp av utvikling/utbygging av Nannestad sentrum. Dette er ikke en klok arealplanlegging.

Gjennom kommuneplanen bestemmer kommunen hvilke områder som skal bygges ut og hvilke som ikke skal utbygges. Gjennom reguleringsplaner kan så kommunen bestemme type boliger innenfor et område, hvor tett boligene skal stå, høyde, med mer. Dette styrer i en viss grad også antall boliger.

Selv om det blir tillatt å bygge i et område, er det ikke gitt at det virkelig blir bygget ut. Det må finnes utbyggere som tror på prosjektet, og som er villige til å satse. Villighet til utbyggere å satse er avhengig av etterspørselen etter boliger i kommunen, som igjen vil være nært koblet til utviklingen på arbeidsmarkedet.

Areal og byggesaksbehandling

Fremskrittspartiet vil forenkle plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan frigjøre ressurser fra en detaljregulert byggesaksavdeling, og slik at innbyggerne kan få igjennom sine byggesaker på en rask og smidig måte.

Mange personer opplever ofte problemer spesielt i bygningssaker, hvor kommunen opptrer som en motspiller og ikke som en medspiller. Kommunen leter frem problemer istedenfor å hjelpe utbyggerne med å finne løsninger som begge parter kan være tilfreds med.

Kommunen skal være imøtekommende og serviceinnstilt. Når skjønn utvises i forhold til lovverk, skal dette alltid komme innbyggerne til gode.

Kommunens forvaltning av lovverket, for eks. Plan- og bygningsloven, skal skje på en slik måte at innbyggerne føler de blir behandlet rettferdig og med respekt. Kommunen skal ha sterke grunner til å avslå en søknad.

Når det gjelder Areal- og byggesaksbehandling vil Fremskrittspartiet at Nannestad kommune i større grad skal bli en ”Ja” kommune som er til for innbyggerne.

Selvfølgelig må denne friheten gis innenfor rimelige rammer.

Kommunen har som forvalter av plan- og bygningsloven anledning til å ta gebyr for å behandle byggesøknader og søknader om behandling av reguleringsplaner som kan dekke kommunens kostnader. FrP vil tilrettelegge for en raskest mulig saksbehandling til lavest mulig gebyr.

Kommunen som monopolforvalter av en rekke lover og har en forpliktelse til å opptre på en måte som ikke medfører mistanke om kameraderi eller forskjellsbehandling.  Vi ønsker å fungere som ”vaktbikkje” i forhold til kommunen som myndighetsforvalter.

Eiendomsforvaltning

Det er dyrt å være fattig.  Kommunen sitter i dag på en eiendomsmasse som har en høy verdi. Nannestad Fremskrittsparti mener det er riktig å frigi en del av den bundne kapitalen som ligger i disse eiendommene.  Gjennom eiendomssalg og avtaler om salg - tilbake leie, vil kommunen få frigitt tilstrekkelige midler til å løse primæroppgavene fremover.  Salg – tilbakeleie av eiendom er en mulighet mange statlige, kommunale og private institusjoner benytter.

Vedlikehold av kommunale boliger/bygg:

Det skal foreligge en spesifisert vedlikeholdsplan med kostnadsoverslag for alle kommunale bygg.

Salg av kommunale boliger/bygg:

Administrasjonen legger frem et forslag for kommunestyret over hvilke boliger/bygg som skal beholdes og hvilke som kan selges.

Beløpet til vedlikehold av kommunale bygg skal ikke brukes til boliger som vurderes solgt.

Denne skal behandles og vedtas i kommunestyret før vedlikehold startes opp.

Med bakgrunn i ovennevnte legger Fremskrittspartiets kommunestyregruppe frem følgende forslag:

ANSVARSOMRÅDE 600 TEKNISK
	FRPs forslag	Budsjett	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.	Rådm.forsl.
	2006	2006	2007	2007	2008	2009
Lønn	20867	20856	21525	21525	21325	21325
Andre utgifter	41718	43088	42679	43641	43841	43841
Sum driftsutgifter	62585	63944	64204	65166	65166	65166
Driftsinntekter	41700	42673	42302	42302	42302	42302
Finansieringsutgift	9437	9397	9187	9187	9197	9197
Finansieringsinntekt	1875	1720	1654	1654	1654	1654
Netto driftsutgifter.	-28447	-28948	-29435	-30397	-30407	-30407

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Ytterlig 2 % besparelse med innkjøpssamarbeid

872.000,-

Nannestad kirkelig fellesråd og andre trossamfunn

5500

OVEFØRING TIL NANNESTAD KIRKELIG FELLESRÅD OG ANDRE TROSSAMFUNN
	FRPs forslag	Rådm.forslag	Frps forsl.	Rådm.forsl.	Frps forsl.	Frps.forsl.
	2006	2006	2007	2008	2008	2009
Lønn
Andre utgifter	3235	3735	3590	3935	3735	3735
Sum driftsutgifter	3235	3735	3590	3935	3735	3735
Driftsinntekter
Finansieringsutgift
Finansieringsinntekt
Netto driftsutgifter.	-3235	-3735	-3590	-3935	-3735	-3735

Endring av rammen i forhold til Rådmannens forslag:

Redusert ramme med

345.000,-

Kostratall viser at Nannestad bruker langt mer penger på kirke pr.innbygger enn andre

Kommuner på Romerike.

Nto budsjettramme FRP	-256005	Differanse
Nto budsj.r.Rådmannen	-256005	0

DIVERSE TILTAK:

HANDLINGSPLAN FOR Å REDUSERE KOMMUNENS UTGIFTER

Nannestad Fremskrittsparti mener på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon, at det nå er nødvendig å sette inn store effektiviserings tiltak.

Skal kommunen kunne løse de primæroppgaver befolkningen har krav på i fremtiden, vil dette bety store utfordringer for både politikere og administrasjon.

Den enkleste utvei for de fleste partier synes å være skatte og avgifts økninger.

Fremskrittspartiet mener dette både uansvarlig og for lettvint.  Vi er opptatt av at kommunen skal kunne løse oppgavene på en kvalitativ god måte uten urimelig høy økonomisk belastning for skattebetalerne.

Videre ønsker vi en gjennomgang av kommunens virksomhet med tanke på organisering og oppgavefordeling, og vil derfor foreslå å skille ut oppgaver som ikke hører til primæroppgavene. Nannestad kommune må som alle andre bedrifter, sette tæring etter næring.

FREMTIDIG DRIFT – helhetlig økonomisk analyse

Skal vi få en bygd som det skal bli godt å bo i, så må vi gjøre store endringer i driften av kommunen. Det vil ikke lønne seg for noen av partene, verken brukerne eller de ansatte med en kortsiktig og snever planlegging. Vi er helt tvunget til å se i øynene at vi MÅ starte med å ha en langsiktig planlegging. Noen valg må taes.

Nannestad FrP ønsker at man skal bruke en spesialrådgiver fra KS Effektiviseringsnettverk som skal foreta en helhetlig økonomisk analyse som redegjør for hvor man står i omstillingsprosessen. Hvilke utfordringer man har og hvilke håndgrep som må gjøres for å sikre et netto driftsresultat som innfrir kravet om en sunn kommuneøkonomi.

Det er sagt at ”spørsmålet er ikke hva du ser, men hva du tror du ser”. Skal man inn i en slik omstillingsprosess som Nannestad står ovenfor, er det avgjørende at både politisk og administrativ ledelse ”ser” det samme, og at man har felles forståelse av utfordringene og muligheten samt hvilke konsekvenser de ulike valgene gir. Utgangspunktet i denne type prosesser er at man ikke alltid skal velge det billigste alternativet, men man skal vite kostnadene og konsekvensen ved å ikke gjøre dette.

Det skal utarbeides en økonomisk analyse, en fullskala Kostra-analyse på samtlige tjenesteområder i Nannestad. Dette for å ha et objektivt utgangspunkt for omstillingsprosessen.

Rapporten vil være en grundig gjennomgang av alle sider ved økonomien i Nannestad kommune. I rapporten skal det gjøres en sammenligning med kommuner som det vil være naturlig å sammenligne seg med. Dette for å synliggjøre hvordan ressursene brukes i Nannestad, hvordan produktiviteten er, samt hvilke dekningsgrader man opererer med i forhold til andre sammenlignbare kommuner. I tillegg skal det foretaes en vurdering på hvordan Nannestad benytter/utnytter sitt inntektspotensialet.

Nannestad FrP ønsker å bevilge kr. 350.000 til dette prosjektet.

Oppdraget skal gjennomføres av Håvard Moe (prosjektleder) og spesialrådgiver Geir Halstensen i KS Effektiviseringsnettverk skal utarbeide KOSTRA-grunnlaget.

Hva må til for at vi skal oppnå endringer/effektivisering av driften av kommunen?

Sammen med medarbeiderne skal vi ha en grundig gjennomgang av alle arbeidsoppgaver og prosesser som foretaes i kommunen.

Skal vi få til en kreativ løsing MÅ dette gjøres i samarbeid med medarbeiderne og ikke på en måte som gjør at de føler at deres stilling eller stillingsprosent blir truet av evt. endringer som MÅ komme. Resultatet av det vi nå har gjort de tre siste årene ved Omstillingsprosjektet er egentlig en katastrofe for organisasjonen. Medarbeiderne har vært i konstant frykt for oppsigelse og begrensning av stillingsprosent.

Rådmannen ser behov for å konsolidere driften i 2007. Pluss at han gir signaler om at ytterligere stillingskutt vil kunne komme i 2008.

Om man tror at dette vil føre til kreativitet og positivitet hos de ansatte, er man på helt feil kurs. Dette er Nannestad kommune et bevis på. Den administrative og politiske ledelse må innse at den viktigste ressursen i Nannestad kommune er de ansatte. Lederne i kommunen skal ha helt klare definerte kravspesifikasjoner til leveranse av deres enhet. Resultatet av nåværende styring både fra politisk og administrativt, resulterer i en SYK organisasjon. Resultatene av statistikken for sykefraværet er et klart bevis på dette.

Endrede rutiner ved innkjøp av varer og tjenester

Vi mener det fortsatt er en vei å gå, og penger å spare når det gjelder innkjøp av varer og tjenester, noe vårt budsjettforslag viser med et kutt på 2% som utgjør ca 2,8 millioner kroner.

For å nå disse målene må det tilrettelegges slik at de som utfører disse oppgavene på alle nivåer får den hjelp og opplæring som er nødvendig for å løse disse oppgavene. Det er helt nødvendig å få rutiner som er kvalitetssikret på plass som sikrer at vi følger lov om offentlig innkjøp og som sikrer at kommunen oppnår den gunstigste prisen. I følge KOFA kontrollorganet for offentlige innkjøp sliter kommunene med dette regelverket, og det skal sies at det er svært komplisert.

Vi har derfor valgt å styrke rådmannens stab, diverse utgifter med kr 350.000,- som øremerkes dette formålet.

Det engasjeres en profesjonell konsulent innen dette fagområdet som tar en gjennomgang av dette området, legger opp til nye rutiner og sørger for at nødvendig opplæring blir gitt.

Dette vil være et tiltak som setter oss i stand til å spare betydelige beløp i de neste årene.

NÆRINGSUTVIKLING 2006 - 2009

Nannestad kommune skal tilrettelegge for næringsutvikling gjennom tiltak som markedsfører kommunen, og som kommer det eksisterende næringslivet til gode.

For Nannestad hadde vi en Strategisk næringsplan 2000 – 2004, den ble vedtatt 11. september 2000, pr. i dag har vi ingen.

Strategisk næringsplan for Nannestad var et resultat av innsats fra mange personer og instanser. Arbeidet ble ledet av en administrativ arbeidsgruppe, med representanter fra Nannestad Næringsforening og Nannestad kommune. Dessuten var 25 – 30 personer fra det lokale næringslivet, politikere og administrasjonen i Nannestad kommune engasjert i 4 prosessamlinger. Målet for dette arbeidet var å skape en plan og en prosess som både på kort og lengre sikt vil bidra til å øke verdiskapingen og sysselsettingen i Nannestad kommune. Et viktig hovedmål med en næringsplan vil være at den bidrar til å fremme engasjement og pågangsmot hos det eksisterende næringslivet, og legger rammer for en ønsket utvikling og etablering.

Det er bare gjennom et bredt engasjement og et forpliktende samarbeid at vi kan nå vår visjon og vårt mål om å gjøre Nannestad til Romerikes beste bokommune og en attraktiv næringskommune.

Hvilke planer har kommunen NÅ????????

Nannestad FrP ser på et godt klima for næringsdrift og etablering i kommunen som et ytterligere pluss i bo kvalitet. Da kan man jobbe i nærheten av der man bor.

Forbedret infrastruktur som følge av næringsutbygging kommer også innbyggerne til gode i form av veier/veihold, vann, kloakk, strøm, bredbåndslinjer, offentlig transport etc.

Kommunen skal framstå som et attraktivt alternativ for næringsetablering, samt kunne ha en helhetlig markedsføring av våre næringsarealer.

Vi må legge forholdene til rette for næringslivet.

KONKURRANSEUTSETTING:

Nannestad Fremskrittsparti har ikke lagt inn besparelser på å konkurranseutsette deler av kommunens virksomheter.

En slik konkurranseutsetting vil kunne gi en besparelse på ca. 10-15 % av kostnadene. For å kunne konkurranseutsette er det nødvendig å først utarbeide kvalitetsstandarder på kommunens tjenester. På denne måten vil man med letthet klare å behandle anbud basert både på kvalitet og pris.

Fremskrittspartiet presiserer at konkurranseutsetting ikke er ensbetydende med at kommunen skiller ut virksomheter. Konkurranseutsetting kan, ved legging av rette premisser, virke stimulerende for ansatte og gi motivasjon for gode og rasjonelle driftsløsninger.

SLUTTKOMMENTAR

Nannestad Fremskrittsparti er opptatt av at politikerne nå må gi svar på en del hovedspørsmål som:

1 Skal en prøve å ”få til alt”, eller skal fokus rettes mot innbyggerne og deres behov? Er det ikke det samme om en familie har barna i en offentlig eller privat barnehage? Er ikke det viktigste at plassen faktisk finnes?

2 Skal Nannestad kommune bli en JA-kommune?

3 Skal Nannestad kommune forsøke å langsiktig bygge opp en solid økonomi, med tanke på fremtidige investeringer?

4 Er barn og unges oppvekstvilkår og skolegang virkelig en prioritert område?

5 Kommunen er avhengig av gode bedrifter. Men næringsliv er også avhengig av velfungerende kommuner.

Når politikerne ikke har mål og mening om hvor de vil, men bare tall, hvordan skal da velgerne skjønne hvor partiene vil?

I utviklingen av norske lokalsamfunn er det viktig at bygdas folkevalgte viser vei og utvikler en visjon, kartlegger sine styrker, definerer nødvendige strategiske grep og arbeider systematisk med tiltak som gir gode løsinger på lokale utfordringer.

Kommunen skal spille på lag med næringsliv, frivillige organisasjoner og lokale ildsjelder.

Nannestad Fremskrittspart håper at de øvrige partier vil støtte vårt forslag til budsjett, og derigjennom foreta noen ”aktive verdivalg” til beste for innbyggerne i Nannestad kommune.

For

Nannestad Fremskrittsparti

Tone J. Brekke

Formann                                                     

Dokumentasjon som er benyttet i utarbeidelse av vårt forslag til økonomiplan,

er :

• Rådmannens skisse til økonomiplan,
• Agenda`s rapport om Demografi og investeringer for Nannestad kommune
• Det er tatt utgangspunkt i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.
• Sykefravær 1. kvartal og 2. kvartal 2006 for Nannestad kommune