|
|
Nannestad kommune
|
|
Saksframlegg
|
Utv.saks nr |
Utvalg |
Møtedato |
|
Kommunestyret |
15.12.2010 |
Driftsbudsjettet ligger for høyt.
Den løpende driften bør etter vår mening ha et netto driftsresultat på mellom 3 og 5 % av driftsinntektene. I forhold til dagens driftsnivå skulle dette bety mellom kr 15 og 25 millioner som da kan settes av til dekning av investeringer, uforutsette hendelser eller tiltak av engangs karakter. Slik vil vi kunne oppnå en klok og langsiktig økonomisk styring av Nannestad kommune.
Høy lånegjeld
Nannestad kommune er dessverre fortsatt blant kommunene i Akershus med høyest lånegjeld, regnet både pr. innbygger og som andel av sum driftsinntekter. Det må bli tatt høyde for at dagens lave rentenivå på kort sikt kan økes til minst det dobbelte. I utgangspunktet vil en økning på et prosentpoeng innebære at dagens rentebærende gjeld øker med en årlig kostnad på ca. 3 millioner. Vesentlig er det å vite at Nannestad kommune er netto låntaker, hvilket betyr at rentebærende gjeld er mer en dobbelt så stort som rentebærende eiendeler. Dette er en meget begrensende faktor for kommunens økonomiske handlefrihet. Vi må dessverre konstatere at lånegjelden fortsatt vil være høy, da det ligger nødvendige investeringer innen skole, idrett og eldre omsorg i fremtiden som må prioriteres.
Fremtidige investeringsbehov
Ønske ville vært å begrense omfanget av nye investeringer – men dette vil ikke la seg gjøre. I tillegg til helt nødvendig utbygging av Maura barneskole, vil vi prioritere bygging av flerbrukshall som tilfredsstiller fremtidens behov på Maura.
Vi ønsker ikke å bygge en liten flerbrukshall, det vil vi frarådet på det sterkeste. Hovedkostnaden i det som prosjekteres ligger hovedsakelig i oppstartkostnaden som alltid kommer enten man bygger lite eller stort. Det er alltid en del grunnkostnader forbundet med rigg, garderober, vann, kloakk, ventilasjon, varme, styringssystemer etc. som er relativt uavhengig av størrelsen på hallen. Har man først foretatt disse investeringene, vil den resterende kvadratmeterpris utgjøre en vesentlig mindre andel av det totale kostnadsbildet.
Planlegging for fremtiden
For å kunne møte fremtidens eldre omsorg er det behov for større investeringer.
Det samme gjelder for kommunens svømmeanlegg. Dette er bare et par eksempler
på hva Nannestad kommune må forbrede seg på og som etter vår mening det må bli
tatt høyde for i den fremtidige planlegging.
Vi støtter rådmannen i år på hans forslag til kutt på 7 millioner og at det i tillegg legges opp til å sette 7,5 millioner på disposisjonsfond. Vi velger likevel som det kommer fram nedenfor å foreslå litt annerledes hvor kutt skal tas fra, dog innenfor rammen på 7 millioner. I tillegg ønsker vi gjennom vårt budsjettforslag å gi rådmannen klare føringer for fremtidige budsjett / økonomiplan forslag.
Vi ser med dette frem til en god budsjettdebatt.
Nannestad 15.12.2010,
Tone J. Brekke Christian Bendz
Fremskrittspartiet Høyre
|
Nr |
Tekst |
||||||||||||||
|
1 |
Innenfor sum budsjetterte driftinntekter for 2011 på kr 582 024 000 og sum budsjetterte driftsutgifter på kr 557 933 000 fordeles driftsbudsjettrammene for 2011 på følgende måte med påfølgende nye tiltak / forslag til endringer i det eksisterende tjenestetilbud:
Under ansvarsområde Øvrig felles er det er lagt til grunn skatteinntekter på kr 213 300 000, rammetilskudd med kr 236 300 000, kostnader til avdrag på lån kr 24 200 000, renteutgifter kr 21 800 000, renteinntekter kr 7 700 000 og en lønnsreserve kr 11 300 000 i samsvar med beregninger og vurderinger som framgår av budsjettdokumentet.
Det delegeres til innstillingsutvalgene å fordele bevilgede driftsmidler innenfor sine ansvarsområder. Det delegeres til rådmannen å fordele avsatte midler på lønnsreserven i samsvar med gjennomføringen av lønnsoppgjørene i 2010 og 2011.
|
||||||||||||||
|
2 |
Kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser for kommunens tjenester foreslått justert med virkning fra 1.1.2011på følgende måte, dersom ikke annet er særskilt angitt:
|
||||||||||||||
|
3 |
Med bakgrunn i at vi har svært store og viktige investeringer innen skole, idrett og eldre omsorg skal alle vedtatte investeringsprosjekter som ikke er påbegynt legges på is inntil videre. Bevilgede investeringsmidler jfr k-sak 55/09 (8,5 mill) til Nannestad kirkelig fellesråd trekkes også midlertidig tilbake. Rådmannen legger frem for kommunestyret innen 23.mars 2011- en samlet oversikt med beregninger av totalkostnad, forventet fremdriftsplan for den enkelte investering. Dette skal belyse det totale behov for investeringer frem til 2025.
|
||||||||||||||
|
4 |
For 2011 vedtas opplåning til selvfinansierende VAR inntil kr 10 millioner.
|
||||||||||||||
|
5 |
Det tas opp lån på kr 10 millioner i Husbanken til videreformidling av Startlån i 2011.
|
||||||||||||||
|
6 |
Nannestad kommunes veiledende norm for økonomisk sosialhjelp heves til statens veiledende norm pr 1.1.2011.
|
||||||||||||||
|
7 |
Kr 20 mill til kassekredittramme etablert ved kommunestyrevedtak i k-sak 44/99 prolongeres i 2011. Eventuell bruk av kredittramme skal gjøres opp før regnskaps-avslutning for regnskapsåret 2011.
|
||||||||||||||
|
8 |
Nannestad kommune søker om midler til styrking av barnevernet i tråd med statlig øremerket tilskuddsordning beskrevet i statsbudsjettet. Det søkes om kr 1,3 millioner til styrking av barnevernet med to årsverk samt kompetanseutvikling.
|
||||||||||||||
|
9 |
Beregninger tyder på at utvidelse av Preståsen skole resulterer i en budsjettmessig besparelse. Når alle kostnadsberegninger er foretatt, foreslås en eventuell budsjettmessig besparelse overført utbyggingsprosjekt av Maura skole. Vi presiserer at dette beløpet ikke skal påvirke Maura skole sitt utbyggingsbehov, hvilket betyr at begge skoleprosjekter må sees på som uavhengig av hverandre.
|
||||||||||||||
|
10 |
Nannestad kommune bevilger inntil kr 3,5 mill. i anleggstilskudd til Bjerke IL Ski sin planlagte varmestue / garderobebygg på Nordåsen. Beløpet skal dekkes inn via fremtidige investerings budsjett.
|
||||||||||||||
|
11 |
Rådmannen skal for budsjett og økonomiplan for perioden 2012 – 2015 legge frem budsjettforslag med et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene.
|
||||||||||||||
|
12 |
Det skal ikke innføres eiendomskatt i økonomiperioden 2012 – 2015
|
||||||||||||||
|
13 |
Reduksjon for driftsutgifter til leker og utstyr med 6 000 pr. avdeling skal ikke gjennomføres – midlene overføres fra ansvar 55000 andre trossamfunn til ansvar 200 Oppvekst og kultur.
|
||||||||||||||
|
14 |
Vi skal i Nannestad skolen ha lærertetthet på linje med Akershus gjennomsnitt. Derfor ber vi om at rådmannen innarbeider dette i budsjett og Økonomiplan for 2012 – 2015.
|
||||||||||||||
|
15 |
Det bevilges samme beløp som i 2007 til lag og foreninger
|
||||||||||||||
|
16 |
Det skal opprettes serviceerklæringer og brukergarantier, slik at både innbyggere og politikere til enhver tid vet hvilke tjenester og til hvilken kvalitet man har blitt enige om å prioritere. Kommunestyret ber rådmannen om å etablere serviceerklæringer og brukergarantier i Nannestad Kommune. Rådmannen må foreta en behovskartlegging og legge frem en fremdriftsplan for innføring av serviceerklæring og brukergarantier innen kommunestyre møte, juni 2011.
|
||||||||||||||
|
17 |
Det skal vurderes konkurranseutseting av tjenester, både tjenester underlagt privat og kommunal drift / styring. Kommunestyret ber rådmannen om å fremlegge en oversikt over hvilke tjenester som kan konkurranseutsettes så snart som mulig i 2011, dog ikke senere enn kommunestyre møte, juni 2011. |
||||||||||||||
|
18 |
Det er lange ventelister på fysioterapeut tjenester. Blant
kommunene i Akershus har Nannestad innbyggere høyest sykefravær, på 7,4 % i
tapte dagsverk. Nannestad er også eneste kommune i Akershus som har hatt en
økning i sykefraværet i forhold til andre kvartal i fjor.
|
||||||||||||||
|
19 |
Årlig koster sykefraværet i
kommunene det offentlige ca. 21 milliarder kroner. 2/3 av disse milliardene
må kommunene dekke selv. De kommunale lederne har et særskilt ansvar.
|
||||||||||||||
|
20 |
Det bevilges kr 50.000,- til etablering / drift av energi og klimaforum i hht. handlingsplan tilknyttet vedtatt energi- og klimaplan. Midlene skal tas fra ansv. 600. |
Økonomisk sosialhjelp - veiledende norm
Det gis ingen bestemmelser i lov om nivået på økonomisk sosialhjelp for dekning av utgifter til livsopphold. Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse, og NAV Nannestad har både en rett og en plikt til å utøve individuelt skjønn i forhold til om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. I utgangspunktet står kommunen fritt til å fastsette nivået, gitt at det sikrer søkeren et forsvarlig livsopphold. I den daglige praktiske håndteringen av saksbehandlingen rundt økonomisk sosialhjelp har det utviklet seg en nasjonal praksis på at normer benyttes i dette arbeidet. Bo utgifter inngår ikke i disse normene, slik at varierende bo utgifter mellom by og land, og ulike landsdeler ikke vil påvirkes av normen. Staten har med bakgrunn i dette utarbeidet veiledende normer for kommunene i forhold til nivået for ytelsen, og hva som bør inngå i dette. Nannestad kommune har de siste årene hatt veiledende normer som ligger under statens normer, jfr. figur 1.
|
|
Nannestad kommune sin veiledende norm
|
Staten sin veiledende norm |
|
Enslige |
4.720 |
5.197 |
|
Ektepar/samboere |
7.840 |
8.632 |
|
Person i bofellesskap |
4.320 |
4.316 |
|
Barn 0 - 5 år |
1.800 |
1.982 |
|
Barn 6 – 10 år |
2.390 |
2.632 |
|
Barn 11 – 17 år |
3.000 |
3.303 |
Figur 1. Veiledende norm for økonomisk sosialhjelp (livsopphold) pr måned i Nannestad kommune, og statens veiledende norm, begge pr 01.01.2010. Med unntak av for personer i bofellesskap er Statens veiledende norm 10,1 % høyere enn NAV Nannestad sin norm.
Rådmannen finner ingen grunn til at Nannestad kommune skal ha lavere ytelser til kommunens fattige enn hva som staten anbefaler, og hva som er ”gjengs” i andre kommuner, og vil derfor foreslå at kommunens norm heves til statens nivå pr 01.01.2011. En eksakt beregning av de økonomske konsekvensene av å øke normen opp til statens nivå bygger på kompliserte forutsetninger og årsakssammenhenger, slik at det er ikke mulig å gi. Rådmannen velger likevel å legge til grunn at en økning av sosialhjelpsnormen som vist i figur 1 finansieres igjennom omdisponeringer, slik at blant annet flere brukere må klare seg med normen, og det blir gitt færre tilleggsytelser etter §§ 18 og 19 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Barnehager
Fra 1.1.2011 innlemmes statstilskudd til ordinær drift av barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Barnehagelovens §14 fastslår at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen og at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Det er utarbeidet en ny forskrift som gir retningslinjer for hvordan tilskudd skal beregnes, og på bakgrunn av denne er det utarbeidet forslag til satser for tilskudd til ordinær drift i våre private barnehager i 2011.
Budsjetterte driftskostnader i våre kommunale barnehager danner grunnlaget for beregningen. Holter barnehage er unntatt, ettersom forskriften klargjør at barnehager som drives i midlertidige lokaler skal holdes utenfor. Det beregnes en fordeling av kostnadene for henholdsvis små og store barn på bakgrunn av hvor mange heltidsplasser i de ulike aldersgruppene som benyttes i de kommunale barnehagene. Ved å trekke inntekten av oppholdsbetalingen fra kostnadene, kommer en fram til tall for offentlig finansiering av kommunale plasser i 2011. Tilskuddsatsene for drift er videre beregnet ved å dele den offentlige finansieringen for henholdsvis barn 0-2 år og 3-6 år i kommunale barnehager på antall heltidsplasser og deretter legge til 4 % for å dekke administrative kostnader i tråd med forskriften. Tilskuddsatsene er beregnet i tråd med forskriften og er foreløpig beregnet å være 156 206 kr pr år for barn 0-2 år og 74 390 kr pr barn 3-6 år. Det vises i denne sammenheng til vedlegg 2 til økonomiplanen: ”Foreløpige beregninger av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager”.
Til disse tilskuddsatsene skal legges et tilskudd for å dekke kapitalkostnader, og her står kommunen fritt til å velge å beregne tilskuddsatser i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte en nasjonal tilskuddsats. I det framlagte budsjettet er nasjonal sats for kapitalutgifter benyttet, 7 800 kr pr heltidsplass. Rådmannen vil komme tilbake til endelige satser i februar 2011.
Private barnehager har krav på minimum 88 % (Det er foreslått 91 % fra 1. august 2011 i statsbudsjettet) og maksimum 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Den enkelte barnehage skal ha samme prosentandel av denne gjennomsnittlige finansieringen, som den fikk i samlet offentlig finansiering i 2010.
Barnevern
Nannestad kommune vil benytte seg av ordningen med statlige midler til styrking av kommunalt barnevern, som ble presentert i tilknytning til statsbudsjettet. Nannestad kommune har på bakgrunn av informasjon fra fylkesmannen forstått det slik at det er tilskudd til saksbehandlere i barnevernet, samt kompetanseutviklingstiltak som det kan søkes om. Nannestad kommune vil søke om et beløp i størrelsesorden kr 1,3 mill. som skal dekke utgifter til to saksbehandlerstillinger samt kompetanseutviklingstiltak i barnevernet. Dette vil sikre at kommunen behandler og ivaretar alle meldinger og iverksetter adekvate tiltak innen pålagte frister. Det vil innebære at saksbehandlere i økt grad får mulighet til å drive veiledning overfor barn og familier. Det vil også bety at kommunen i større grad kan prioritere forebyggende tiltak i samarbeid med barnehager og skoler i tråd med planen "TIDLIG INN - strategi for tverrfaglig innsats for barn 0-8 år". Kompetanseutviklingsmidlene vil gi muligheter til videreutdanning for utvalgte saksbehandlere og til å gjennomføre kompetansehevende tiltak for hele barnevernet. Tilstrekkelig antall saksbehandlere sammen med tilgjengelige midler til kompetanseutvikling, vil gi grunnlag for å drive organisasjonsutvikling i barneverntjenesten, bl.a. til å vurdere og å følge opp anbefalinger fra den eksterne gjennomgangen av støttetjenestene som ga innspill til mulige endringstiltak i barnevernet.
Etter at rådmannen la fram sin budsjettskisse, har regjeringen foreslått å øke kommunenes frie inntekter i 2010 med kr 1 milliard. Kommunal- og regionalministeren har signalisert at midlene bør brukes til å styrke arbeidet med ei verdig eldre omsorg. Nannestad kommunes andel av denne milliarden er kr 2,187 mill. Rådmannen vil under forutsetning av at regnskapsresultatet for 2010 tillater det, foreslå å sette av midlene til bruk i 2011 og 2012. Det vises til egen sak til kommunestyret i desember 2010.