Nannestad FrPs lokalpolitiske handlingsprogram
Innholdsfortegnelse
NANNESTAD
FRP
Våre klart definerte mål er for perioden 2007 – 2011:
(til
info)
Vi har i de siste tre årene
vært det eneste politiske partiet, som har laget alternativt budsjett i
Nannestad. Dette har vi gjort først og fremst for å få muligheten til å
synliggjøre hvordan vi mener det er mulig å gjøre de prioriteringer som skal til,
for å gjøre Nannestad kommune bedre å leve i for folk flest.
Til kommunevalget denne
høsten har Nannestad Frp laget to informasjonsbrosjyrer til DEG som velger.
Vi har laget en light
versjon av programmet vårt, hvor vi setter opp hovedpunktene våre – denne vil
bli delt ut til alle hustander i september.
I tillegg har vi laget dette
dokumentet som gjengir grundig Nannestad Frp`s program for perioden 2007 – 2011.
Her kan du lese om hvilke prinsipper som vi i Fremskrittspartiet legger til
grunn for vår politiske tenkning, hvordan og hva vi vil gjennomføre i den
kommende 4-års periode. Denne brosjyren kan du få ved å henvende deg til
www.nannestadfrp.no eller ta kontakt med 97733589 og du får
programmet tilsendt i posten.
Hva
vil egentlig bli annerledes, om DU som velger, gir Nannestad FrP din
stemme ved høstens valg?
- Innbyggerne skal behandles og betraktes som
KUNDER
- Vi skal være en brukerorientert
-
- Du vil oppleve at den politiske ledelse har
HANDLEKRAFT
- Vi skal prioritere barn og unge og setter stort fokus på kvaliteten
eldreomsorgen i kommunen
I dette
dokumentet gir vi deg en garanti for hvordan Nannestad vil bli, med Nannestad
FrP i posisjon.
Som ordfører
skal jeg: bruke mye tid på ombudsrollen, lytte til innbyggerne i Nannestad. De
siste fire årene som kommunestyrerepresentant, har mye av min tid gått med til å
hjelpe innbyggerne med saker innen sosial, skole, byggesak m.m Dette har vært
utrolig lærerikt – jeg har i tillegg fått innsyn og erfaring med at vi i
Nannestad fortsatt har en del vi kan endre og forbedre når det gjelder
saksbehandlingsrutiner, som vil være til stor fordel for innbyggerne.
Det er ingen
selvfølge at du får svar om du henvender deg til Nannestad kommune i dag – det
skal det bli en endring på, om vi kommer i posisjon.
Jeg er ingen
typisk politikker, jeg liker ikke lange debatter og mye papirer.
Jeg er resultat
orientert og ønsker å fokusere på fakta for å komme frem til gode raske
løsninger.
Målet for vårt
politiske arbeid er at vi skal ha en brukerorientert kommune med
brukerundersøkelser som sier noe om hvordan brukerne opplever kommunens
tjenester.
Vi skal løse
våre oppgaver med en så høy kvalitet som mulig på den mest kostnadseffektive
måten.
Vi har kommet
inn i et blindspor når det gjelder økonomisk styring av Nannestad.
Administrasjonen og posisjonspartiene Ap, Sp, Sv og Krf legger opp til at
Nannestad skal være en minsteinntekt kommune. Dvs. nesten det samme som at vi
behøver ikke legge noe til rette for etablering av næring og utvikling i
kommunen, med den begrunnelsen at vi får inntektsutjevning fra staten. Dette er
en ekstrem sosialistisk tankebane. Vi behøver ikke bidra noe selv, vi baserer
oss på hjelp av ressurser fra fellesskapet.
Med meg som
ordfører kan jeg love at dette er verdier jeg er svært kritisk til. Vi skal
stimulere og motivere innbyggere og næringsliv til å se på Nannestad som en
attraktiv og fremtidsrettet kommune. Noe vi alle vil tjene på. Vi skal være
selvgående og ikke ha behov for økonomisk støtte av fellesskapet.
Det klokeste
for kommunen vil være å engasjere en spesial konsulent med spisskompetanse som
kommunens utviklingspartner for gjennomføring av helhetlige evalueringer og
analyser. Vi trenger noen som kjenner de særegenheter som karakteriserer
utviklings- og omstillingsprosesser i kommunal sektor.
Dette gjelder
både tjenestenes innhold (lovverk og faglige standarder), økonomi, juss og
prosess. Vi skal sikre at vår kommune får en helhetlig evaluering som ivaretar
alle nødvendige aspekter, og som garanterer en prosess som kommer i mål i
henhold til planlagt fremdrift.
Vi skal ha et
sterkt fokus på å skaffe lokale inntekter gjennom å få et nyskapende bærekraftig
næringsliv. På denne måten vil kommunen få økte skatteinntekter. Kommunen skal
utvikle seg til en bedre serviceyter overfor Næringslivet, med tilstrekkelig
kapasitet, slik at det blir lettere og starte opp og drive næring i Nannestad.
Vi skal være
positive og gjøre alt for å støtte prosjekter som Hotell ved Stordammen og
golfleieligheter med tilhørende ny 18 hulls golfbane langs Åsveien.
Mine
hjertesaker er:
EN AKTIV
KOMMUNAL KLAGENEMD
Jeg ønsker å
forklare litt nærmere hva vi legger i en aktiv kommunal klagenemnd.
Denne nemnden
kan brukes av alle innbyggere i kommunen, ansatte og våre brukere av tjenester.
De siste 4
årene har vi som lokalpolitikere og ombudsmenn blitt kontaktet av mange brukere
som har kommentarer på hvordan tjenestene blir levert. De aller fleste av disse
henvendelsene har hatt gode grunner til å kontakte oss. I de fleste saker har
det vært små lette håndgrep som skal til for å få løst hele saken. Med godvilje
og en positiv holdning er det utrolig hva man får til, om man bare har vilje til
å bruke energi på å hjelpe andre.
Våre erfaringer
som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av
tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak
skal bli enda verre. At saksbehandlerne skal ”hevne” seg. Dette har vi sett både
i byggesaker, sosialsaker, skolesaker og saker som har dreid seg om omsorg av
pårørende.
Derfor ser vi
et stort behov for å etablere en aktiv
politisk Klagenemnd.
Har du som
mottaker av en tjeneste noe du ønsker burde være annerledes kan dine synspunkter
rettes til Klagenemnda i kommunen. Her vil sakene bli raskt behandlet og vurdert
av kommunens ordfører og politikere. Vi vil høre alle brukernes meninger om de tjenestene som blir levert.
Personvernet er for oss svært viktig og vedkommende som ønsker saken sin
berørt vil behandles med full anonymitet om dette er ønskelig. Jeg vil som
ordfører høre brukernes erfaringer med tjenestene – kun med denne
kommunikasjonen vil vi få konkrete meldinger på hva som foregår og dermed få
muligheten til å sette krav til administrasjonen om endringer i utførelsen av
våre tjenester. Med velvilje og evnene til å lytte til brukerne skal vi vurdere
å behandle alle saker som fremmes.
Politikerne vil
komme mye nærmere brukerne på denne måten.
Klagenemnden
skal også kunne brukes av de ansatte. Som ordfører skal jeg også være
de ansattes ombudsmann. Vi har fått
flere henvendelser fra ansatte om at det finnes tilstander i kommunen som
overhode ikke er positive. Dette gjelder både eldreomsorg, sosialtjenesten,
barnevernet og teknisk etat. I disse henvendelsene tør ikke de ansatte å stå
frem og fortelle hvordan situasjonen virkelig er, i fare for å bli utstøtt og
miste jobben.
Slik skal vi
ikke ha det i Nannestad. Vi skal ha fokus på ærlighet og realitet.
Dette kan jeg
love dere alle.
Med en
klagenemnd som er aktiv vil vi som lokalpolitikere ha en mye større mulighet til
å se å høre DEG som bruker og ansatt
i kommunen.
Mitt løfte er
at alle henvendelser skal få en grundig og seriøs behandling.
SERVICEERKLÆRINGER
Noe av det
første vi skal starte opp med etter valget, er å innføre
serviceerklæringer på alle kommunens tjenester, som skal fortelle
deg som bruker hva du kan forvente av den tjenesten du har behov for.
Tilfredsstiller ikke tjenesten lovnaden i serviceerklæringen – ja så er det bare
for DEG å kontakte meg som ordfører. Jeg vil se på saken din og vurdere om jeg
kan løse dette kjapt med administrasjonen eller om det er behov for at den
politiske klagenemnda skal se nøyere på saken.
Styringen og
makten må tilbake til de folkevalgte i vår kommune.
Nøkkelpersonene
i lokalpolitikken må få muligheten til å jobbe mer og grundigere med politiske
saker. Slik det fungerer i dag, er det administrasjonen som styrer Nannestad
kommune.
Dette har vi i
de siste 4 årene sett uttalige eksempler på.
Tiden er
overmoden for å se på hvordan det lokalpolitiske arbeidet foregår.
Vi bør se nøye
på både hvilke saker politikerne faktisk skal behandle, og ikke minst hvordan vi
får sakene presentert. Det er ingen hemmelighet at kommunale dokumenthauger er
tunge i mer enn èn forstand. Målet må være å gjøre de lettere og gjøre både
språk og handling enklere og mindre byråkratisk.
Fremskrittspatiet i Nannestad har markert seg som
”JA” partiet fremfor noen. Våre folk
er ombudsmenn for innbyggerne, og står alltid til tjeneste for de som har behov
for hjelp til små og store saker. Vi vil fortsatt drive vårt politiske arbeid
til det beste for de som bor i Nannestad, og møte
dine ønsker og behov med en
positiv og imøtekommende holdning.
Jeg har i de
siste 4 årene fokusert på ombudsrollen og kommer til å fortsette med det.
Har du noen
spørsmål til Nannestad Frp, så kontakt meg gjerne.
Mvh. Tone J.
Brekke
(Ordførerkandidat for Nannestad FrP.)
Nannestad Frp
vil føre en politikk som vil ha fokus på respekten for det enkelte menneskes
egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Vi vil jobbe for et
samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og
handlefrihet bevares.
Skal
mennesker trives i et samfunn må de ha mulighet til livsutfoldelse. Det å kunne
vokse som menneske og kunne vise til resultater gir selvrespekt og
ansvarsfølelse, både overfor seg selv og ens medmennesker. Nannestad FrP
vil videreføre den frihetstankegang som innebærer at alle mennesker har rett
til å leve som frie og selvstendige individer så lenge de ikke griper inn i andres
rett til det samme livsgrunnlag.
Vi ønsker å
styre kommunen på vegne av deg som innbygger,
ikke som en forlenget arm av administrasjonen. Vi skal jobbe for å
få en kommuneadministrasjon som er liten og effektiv, men med flere varme hender
som produserer tjenester – ikke papir. Det må være
kommunens overordnede mål at tjenestene er mest mulig effektive, bl.a. for å
holde kostnadene og gebyrene nede. Kommunen skal ikke ta på seg oppgaver som
enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan løse like godt eller bedre.
Kommunen skal føre kontroll med kvaliteten på tjenestene.
Nannestad skal være en god bo kommune
Vi må verne om
den kvaliteten vi allerede har, og utvikle kommunen videre ut fra de unike natur
muligheter Nannestad har. Vi skal også utnytte de fordelene vi har som nabo til
Norges største Lufthavn.
Det er en
viktig grunn til at de fleste av oss bor akkurat i denne bygda – vi setter stor
pris på den grønne bygd i vekst og den skal vi selvfølgelig ta godt vare på.
Kommunen skal spille på lag med næringsliv, frivillige organisasjoner og lokale
ildsjeler.
Vi som
representerer Nannestad Fremskrittspartiet, vet at jobben som folkevalgt er en
viktig og krevende jobb, som ikke bør bli halvhjertet utført. Jobben slutter
ikke etter at valglokalene har stengt, men begynner nettopp da. Alt for mange
politikere glemmer sin ombudsrolle i det de får makt, og nærmest blir en del av
administrasjonen.
Vi
ønsker din stemme
slik at vi kan få større innflytelse i Nannestad og mulighet for å utføre det
oppdrag du som velger har gitt oss – hver dag, frem til neste valg.
Fremskrittspartiet vil kjempe for at barn og unge skal få bo i et samfunn som
stimulerer og gir en god oppvekst. Vi skal jobbe for at ungdom skal ha gode
fritidstilbud og en moderne resultat orientert skole .
Vårt mål er at
alle barn skal ha et fleksibelt barnehagetilbud. Vi ønsker at familier og
enslige skal ha en felles oppfatning om at Nannestad er en kommune som har plass
til alle og det skal være godt å bli gammel i vår kommune.
Et lokalsamfunn som skal overleve, må utvikle seg,
og utvikling er bare mulig der det finnes rom for personlig frihet. Frihet til å
skape, frihet til å vokse på egne premisser uavhengig av politisk gunst og
byråkratiets godkjennelse.
Gjennom de neste sidene i programmet vil vi vise
hvordan vi har tenkt å bevege samfunnet i den retning vi ønsker. Vi vil vise
hvilke punkter som vi mener må forandres eller forbedres for at samfunnet skal
få nyte godt av frihet og ansvarlighet.
Nannestad Frp
ønsker deg god
lesning og et riktig godt valg. Uansett hvilken politisk retning du måtte velge,
så ta et standpunkt. Husk vi lar deg bestemme!
ET VITALISERT NANNESTAD MED JA-STEMPEL OG HANDLEKRAFT
Nannestad Frp
vil arbeide for et fremtidsrettet og vitalisert Nannestad, som skal utvikle seg
som et lokalsamfunn med plass til alle, og med en vilje til å utvikle seg i takt
med nabokommunene. Vi vil arbeide for å legge til rette for at næringsdrivende
skal se Nannestad, som en interessant kommune å etablere arbeidsplasser i.
Nannestad kommune skal bli en kommune som ønsker turister velkommen og vi skal
videreutvikle våre forutsetninger som kommunen med den flotte naturen.
Fremskrittspartiet vil aktivt arbeide for å begrense
det kommunale byråkratiet og forbedre
samspillet mellom kommune og innbygger. Du skal bli hørt i saker som griper inn
i hverdagen din. Det skal være kort vei fra deg til saksbehandlere i kommunen,
for å finne løsningen på det problemet du har.
Du skal
ikke stå alene mot kommunen.
Kommunen er
etablert for å gi service til innbyggerne slik at en kan oppnå det gode i livet
ved å bo i Nannestad. Kommunen er en stor arbeidsgiver, og produserer svært
mange tjenester som innbyggerne er avhengige av. Nannestad FrP har gjennom de
siste år sett med stor bekymring på et økt sykefravær. Dette gir oss klare
signaler på at noe må gjøres.
Nannestad Fremskrittspartiet vil arbeide for å prioritere kommunens
primæroppgaver;
Nannestad FrP
ønsker at kommunen i langt større grad skal benytte
Ja-stemplet, og gi innbyggerne frihet
til å realisere sine ønsker og drømmer.
De økonomiske ressursene som kommunen forvalter tilhører
innbyggerne. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide aktivt for at kommunen bruker
skattebetalernes penger på en så fornuftig måte som mulig, ved å gi innbyggerne
den nødvendige trygghet, helse- og velferd gjennom å prioritere primæroppgavene
først.
Fremskrittspartiet sier:
Norge har de økonomiske mulighetene til å skape verdens beste skole.
Vi mener at
foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner og vil derfor gi foreldrene
større innflytelse gjennom nye oppgaver og mer makt i skolen. Vi skal fortsatt
ha driftsstyrer på våre skoler med foreldrevalgte representanter som har
flertall i styret. Både elever og
foreldre skal evaluere skolen og lærerne.
En skole for fremtiden
Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp internasjonalt og til
enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. Dagens
elever vil komme til å arbeide i et globalt miljø der kunnskaper og ferdigheter
ikke bare sammenlignes med andres, men også er en forutsetning for samarbeid med
andre. Fornyelse og kvalitetsheving av
den norske skolen er derfor en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet ønsker å styrke kunnskapsskolen blant annet gjennom et
bedre karaktersystem der karakterer settes tidligere, samt gjennom obligatoriske
eksamener i grunnskolen og i den videregående skolen. Et nasjonalt
kvalitetsinstitutt skal få i oppgave å kontrollere at skolene holder den
nødvendige faglige og kvalitetsmessige standard. Fremskrittspartiet vil at
gjennomsnittskarakterer for avgangsklassene fortsatt bør offentliggjøres, slik
at det faglige nivået på opplæringen synliggjøres.
Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs
opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av
årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen, hvor skille mellom
lærere og elever blir utydelig. Fremskrittspartiet erkjenner at det er viktig å
ta i bruk alternative pedagogiske virkemidler i dagens skole, og vil selvsagt
legge forholdene til rette for dette, men det må ikke gå på bekostning av
elevenes evne til å forholde seg til medelever og lærere på en respektfull måte.
Som virkemiddel ønskes innført ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse.
Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset
sine evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og
kvaliteter. Skolen skal derfor legge mulighetene til rette for en utdanning som
tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Skolen skal gi hver enkelt elev
forutsetninger for å lære og for å utvikle seg til et selvstendig individ, for
deretter å kunne ta ansvar for sin
egen livssituasjon. Elever
som er flinkere enn andre skal også
gis muligheter til å bruke sine evner. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra
til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og
selvtillit.
Fremskrittspartiet ønsker en 9-årig grunnskole med
utvidet skoledag.
På bakgrunn av at skoledagen øker i lengde mener Fremskrittspartiet at tiden er
inne for å innføre en ordning med et
skolemåltid i norsk grunnskole. Et felles måltid med mat og drikke midt på
dagen vil gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av
skoledagen. Et felles måltid gir mulighet til å lære elevene sunne matvaner og
vil sammen med fysisk aktivitet være et viktig bidrag i innsatsen mot
livsstilssykdommer.
FrP vil ha en
utvidet skoledag, først og fremst fordi vi vil redusere utdanningstidens lengde
fra 10 til 9 år. Pengene fra det sparte året skal etter FrPs syn brukes på
skolen; da vil vi få et ressursløft som monner!
Staten finansierer i dag utdanningen gjennom et rammetilskudd til
kommunen og fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å endre dette, slik at
skolene får tilskudd direkte fra staten, basert på antall elever ved skolen,
etter stykkprisprinsippet. Det må her også innarbeides kriterier for elever med
særlige behov.
Frem til statens finansieringssystem blir endret bør kommunene og
fylkeskommunene legge stykkprisprinsippet til grunn for sin finansiering av
skolene. Valgfriheten og finansieringsordningen vil stimulere skolene til å heve
kvaliteten på opplæringen. For å sikre brukerstyring i dagens offentlige skole,
skal foreldre- og elevrepresentanter ha flertall i styrene. Private og
offentlige skoler skal likestilles med hensyn til tilskudd og øvrige
betingelser.
Fremskrittspartiet vil styrke lærerrollen og gjøre læreryrket mer
attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på
lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er
objektive og klart dokumentert. Fremskrittspartiet ser lærerevaluering som et av
flere viktige tiltak for å bedre læringsresultatet i skolen.
Like viktig er det at lærerne gis et selvstendig ansvar, slik at de ikke
utsettes for arbeidskrevende dokumentasjons- og rapporteringsplikt til et lokalt
skolebyråkrati som utøver vidtgående kontrollfunksjon overfor lærerne.
Fremskrittspartiet har tillit til at lærerne, i likhet med de fleste andre, er
seg bevisst sitt selvstendige ansvar for å holde seg oppdatert med utviklingen
på sitt fagområde.
Nannestad FrP vil prioritere våre barn i Nannestad.
Det er av stor betydning for våre barns utvikling, hvilke stimulanser de får fra
de er små. Det er selvsagt foreldrene som må ta hovedansvaret for et barns
utvikling, men fra de første spedbarnskontroller, via barnehager, SFO,
barneskolen, og frem til avslutning i 10. klasse på ungdomsskolen er det ikke få
timer kommunen har ansvaret for våre barn. Det er derfor av avgjørende betydning
at kommunen er sitt ansvar bevisst, og sørger for at det finnes gode
tjenestetilbud tilpasset det enkelte barn.
I en kommune
som Nannestad er det viktig at foreldrene føler seg trygge på at barna har det
trygt og stimulerende alle de timer de er borte fra sine hjem.
Fremskrittspartiet vil arbeide for at alle skal ha et slikt tilbud. Vi tar også
inn over oss at dagens familier i stor grad består foreldre som begge er
yrkesaktive, og mange har sitt daglige virke utenfor kommunen. Vi vil derfor
arbeide for at barnehagenes åpningstider
tilpasses bedre til foreldrenes situasjoner.
For å sikre en god barnehagedekning vil vi fortsatt arbeide for at offentlige og
private barnehager skal sidestilles reelt.
Men vi må også
utnytte tiden på skolen langt bedre enn i dag og et viktig tiltak er derfor at
lærerne bruker mer av sin betalte arbeidstid på skolen i kontakt med elevene.
Både tid og innsats som brukes på basisfagene norsk, matte, naturfag og
fremmedspråk må økes men derved er det ikke sagt at eleven må tilbringe nesten
en voksen arbeidsdag på skolen.
Vi vil ha fokus
på resultatene i skolen. Skolen skal
ikke bare være et sted å være men et sted å lære.
Nannestad Frp ønsker å gi ungene mer tid til bevegelse og frilek. De stedene
hvor dette er gjennomført bl.a i Skedsmo, ser man den positive effekten dette
har. Med et måltid og aktiviteter midt på dagen viser det seg at ungene blir mer
opplagte til den andre skoleøkten. Staten har signalisert at skolen må ta mer
ansvar for elevenes kosthold og fysiske fostring. Dette er vi enige i og kommer
til å jobbe for å få dette til.
Fremskrittspartiet sier:
Vi
skal legge vekt på de grunnleggende ferdigheter:
Vi
ønsker høy kvalitet på skolene i Nannestad kommune. Både når det gjelder
bygningsmessig og kunnskapsmessig.
Nannestad FrP
ser med bekymring på utviklingen i ressurstilgangen for Nannestad skolene.
Vi ønsker å
prioritere midler til skolen slik at vi i det minste kan komme på samme nivå som
fylkesgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet.
Vi foreslo et løft for skolene på 3,2 mill i budsjettet for 2007, men
ble dessverre nedstemt.
For at vi skal
oppnå en kvalitetskole må politikerne prioritere slik at vi legger forholdene
til rette for at dette kan bli mulig å oppnå. Vi skal
lage en skole som leverer elever med gode
resultater.
Dette vil være et ledd i å tilpasse oss slik at vi kan møte kravene som kommer
fra regjeringen i forbindelse med kunnskapsløftet – reformen i norsk skolevesen
som stiller større krav til individuell opplæring og elevenes ferdigheter og
kompetanse. Gjennom kunnskapsløftet ønsker myndighetene at skolene skal forbedre
sin egen kvalitet, ta i bruk ny teknologi og være en viktig aktør i
lokalsamfunnet.
Vi har ikke råd
til å la barna våre henge etter innen IKT, derfor ønsker vi et krafttak innen
skolene for å prioritere flere PC’er til elevene.
LØSNING PÅ MANGLENDE SKOLEKAPASITET
For oss er det
uaktuelt å løse manglende skolekapasitet med midlertidige brakkeløsinger. Det må
foretas noen klare valg og prioriteringer som bygger på en vurdering av
kostnadene i forhold til nytten av investeringene. For Nannestad FrP vil dette være valg som baserer seg på langsiktig og
kvalitetsmessige faktorer.
Det legges opp
til at den manglende skolekapasiteten trenerer hele bygdas vekst. Går man for en
løsing uten kloke langvarige investeringer når det gjelder skolebygg står man i
fare for å kjøre bygdas økonomi inn på et blindspor. Skal våre elever få
mulighet til fleksible og tidsriktige undervisningslokaler i tråd med ny
læreplan er dette det beste og eneste kloke løsning. Ved å vente med disse
investeringene vil vi få svært dårlig undervisningsforhold både for lærere og
elever i mange år fremover.
FOKUS PÅ
AKTIVITET I BARNEHAGE – SKOLE OG SFO
Andel elever som er i kommunal SFO i Nannestad med oppholdstid over 15 timer er
89,4 prosent. Dette forteller oss at vi har mange barn som har behov for et
tilbud før og etter skole tid. I vårt samfunn i dag er det stor fokus på at våre
barn beveger seg for lite.
Nannestad FrP ønsker at vi skal se på mulighetene til å etablere aktivitets
SFOèr for våre skolebarn. Dette er en oppgave som ikke
MÅ utføres av kommunen, men som private aktører bør oppfordres til å
delta i. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning, men kan bruke andre
til å utføre arbeidet. FrP anbefaler foreldrestyrte løsninger i egen regi eller
i samarbeid med andre. Dette kan gi rimelige løsninger dimensjonert etter
foreldrenes egne ønsker.
Her
skal vi ha et tett samarbeid med Kulturavdelingen i kommunen, slik at barna som
går i SFO også skal ha muligheter til å drive med kulturaktiviteter om de skulle
ønske det. Denne måten å drive SFO på, vil gjøre det mulig for elevene å holde
på med kultur og fysiske aktiviteter før og etter skoletid.
Vi
ønsker at administrasjonen legger frem en sak for kommunestyret med muligheter
og kostnader for innføring av aktivitets SFOèr for elevene i Nannestad før
budsjettbehandlingen høsten 2007 – slik at vi kan komme i gang ved skolestart
høsten 2008.
ETABLERING AV NYE BARNEHAGER
Når
det gjelder etablering og drift av nye barnehager i kommunen, ønsker vi at dette
skal skje ved hjelp av private aktører. Dette er en oppgave kommunen ikke
behøver å bruke penger og resurser på. Etablering av nye plasser går mye raskere
om de private slipper til Så hvorfor skal vi bruke mange millioner i
investeringsmidler og øke driftskostnadene, når private utfører denne oppgaven
vel så bra og mye raskere enn kommunen.
Vi ser også med
stor bekymring på det store sykefraværet som nå i lang tid har forekommet i våre
kommunale barnehager, med opp til 23,5 %. Vi ønsker en kartlegging på hvorfor
sykefraværet er så høyt, og hvilke aktiviteter som skal gjennomføre på den
enkelte barnehage for å begrense sykefraværet. Dette skal legges frem for
kommunestyret snarest etter valget. Vi har lagt frem forslag om dette tidligere
– men, blir nedstemt. Vi er bekymret over at det store sykefraværet resulterer i
dårligere kvalitet på barnehagene i Nannestad.
FOREBYGGENDE BARNE- OG UNGDOMSARBEIDE
Vi
er av den oppfatning at en av kommunenes viktigste oppgaver er forebyggende
barne- og ungdomsarbeid.
Vi
foreslo styrking av midler for tiltak for barn og unge med til sammen 750.000,-
øremerket lag og foreninger i budsjettet for 2007 – men, ble dessverre nedstemt.
Vi
vet at bortfallet av tippemidler vil gjøre at den økonomiske situasjonen for
mange lag og foreninger vil bli svært vanskelig i tiden fremover.
UNGDOMMEN
Nannestad Frp
anser ungdom for å være en ressurssterk gruppe. De aller fleste ungdommer i
Nannestad har et positivt oppvekstmiljø, der hjem, skole, fritidsaktiviteter,
idrett og foreningsliv er viktige elementer. Dessverre vil noen miljøer og
enkeltungdommer alltid falle utenfor de naturlige positive oppvekstmiljøene. Vi
ser det som naturlig og påkrevd at foreldre, foreninger, lag og kommune
samarbeider aktivt for å forhindre at ungdomskriminalitet, rusmiddelmisbruk og
utvikling av destruktive og voldspregede miljøer får feste i Nannestad.
Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og
folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige
og materielle.
Fremskrittspartiet ser det som en viktig oppgave å verne om vår norske
kulturarv.
Mye av trivselen for folk i kommune-Norge er knyttet til opplevelser på
det kulturelle
området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats
for å tilby et variert utvalg arrangement. Fremskrittspartiet vil støtte og
oppmuntre til fortsatt frivillig innsats og være positiv til bevilgninger som
bidrar til dette. Spesielt gjelder det områder som inkluderer barn og unge.
Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale
ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og øker trivselen i bygd og
by.
Kommunen skal være en samarbeidspartner og støttespiller for lag og foreninger,
yte økonomisk bistand ved behov og stille kommunens arealer og bygg til
disposisjon når dette passer.
Der Staten ønsker å verne, frede eller pålegge leting etter kulturminner,
må Staten også påta seg det økonomiske ansvaret og ansvaret for at kulturminnene
holdes ved like. Dette gjelder også dersom Staten ønsker å verne privateide
kulturminner. Der Staten bruker ressurser på kulturminner, skal det også i
størst mulig grad legges til rette for allmennheten.
Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er
svært viktig.
Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett og
kulturbaserte aktiviteter for barn og unge. Dette skjer best gjennom et nært
samarbeid, praktisk og økonomisk, med frivillige organisasjoner.
Fremskrittspartiet ønsker å betrakte kulturlivet som
en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som
profesjonelt engasjement.
Fremskrittspartiet sier:
HELSE, OMSORG OG SOSIALE TJENESTER
Fremskrittspartiet sier:
Fremskrittspartiet ser på pleie og omsorgstjenestene som et av de viktigste
primærområdene for kommunen. Nannestad Fremskrittsparti mener det er en
primæroppgave å sikre at de innbyggerne som har behov for pleie og
omsorgstjenester skal få dette.
I budsjettet
for 2007 foreslo rådmannen å styrke hjemmebaserte tjenester med 2 stillinger,
noe som var helt i tråd med forslaget i vårt alternative budsjett for 2006, da
ble vi dessverre nedstemt. Signaler om at situasjonen for
hjemmebaserte tjenester er svært vanskelig, gjør at vi fortsatt
ønsker å styrke dette område med ytterligere 500.000,- som skal øremerkes dette
formål. Dette var en av våre verbalforslag ved budsjettbehandlingen i 2007, men
vi ble dessverre nedstemt.
Det vil ikke på
noen måte være aktuelt med å ”spare” penger ved å stenge ytterligere
sykehjemsplasser i kommunen. Heller snarere tvert imot. Her er det behovet som
skal avgjøre antall plasser som skal finnes tilgjengelig.
I
høringsuttalelsen fra Eldrerådet fremkommer konkrete behov av tilrettelegging av
flere sykehjemsplasser. Vi ønsker derfor en utredning fra leder for Bistand og
Omsorg om fremtidige reelle behov for
sykehjemsplasser allerede høsten 2007.
Nannestad Frp vil sammen med barn og unge,
sette eldre først når de kommunale midler skal
fordeles. Kommunen skal ha et best mulig utbygd hjelpe- og serviceapparat.
Nannestad Frp vil øke antall institusjonsplasser så lenge det reelle behovet er
tilstede, og ser det som helt naturlig at ingen mot sin vilje skal måtte bo på
dobbeltrom.
Nannestad Frp tar sterk avstand fra dagens tendens
til umyndiggjøring av mennesker ensidig på grunn av høy alder. På
Lotte sykehjem i Danmark skåler de
eldre i baileys og champagne, over en middag de selv har valgt ut. Lotte
sykehjem er verdenskjent og er et stort forbilde for oss i Fremskrittspartiet.
De driver sykehjemmet høyst utradisjonelt. Beboerne på hjemmet lever livene sine
mest mulig på samme måten som de gjorde da de bodde hjemme. De eldre bestemmer
selv når de vil legge seg, de har sin egen plass i fellesstua, og bleiene og
smekkene er for lengst kastet i søpla. Dette handler om verdigheten til de
eldre.
Nannestad Frp`s mål er å gi alle
en reell valgfrihet. Vi tror på
enkeltmennesket og dette kombinert med kravet om en verdig alderdom alltid vil
være et av våre hovedmål. Ved en godt utbygd hjemmehjelp/hjemmesykepleie,
vaktmester og transporttjeneste, matdistribusjon og aktivitetssentra skal de som
ønsker det kunne bo i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker.
Nannestad Frp er som i andre områder av politikken
også her mest opptatt av kvaliteten på tjenestene, ikke hvem som utfører de. Vi
stiller oss derfor positive til private løsninger og
samarbeid med frivillige organisasjoner.
Nannestad Frp
vil
arbeide for at avgiftene og gebyrene reduseres, spesielt i forhold til betaling
for bruk av helse- og sosiale tjenester.
Fremskrittspartiet sier:
SOSIALPOLITIKK
Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre en
minimumslevestandard.
Nannestad Frp
går inn for en sterk innsats for å
hjelpe mennesker i sosial nød. Sosialpolitikken må utformes slik at den
tilgodeser mennesker med et reelt behov for hjelp og at de får dette raskt.
Vi har stor tro på at jo lenger tid de økonomiske vanskelighetene får råde – jo
lenger tid og dyrere blir det både for samfunn og klient. Alle sosialklienter
skal ha en individuellplan som setter opp faktorer som vil gjøre vedkommende
selvhjulpen så raskt som mulig. Denne skal følges opp. Det er dessverre alt for
mange som i dag havner som langvarig sosialhjelpsmottakere. Sosialhjelp er i
utgangspunktet tenkt som en kortvarig hjelp til den som er kommet i en situasjon
hvor de ikke klarer å forsørge seg selv.
Vi
vil understreke at hvert enkelt menneske har hovedansvaret for seg selv og
sine nærmeste, mens det offentlige har ansvar for dem som ikke er i stand til å
ta vare på seg selv. Det skal føres en politikk som stimulerer de unge til å
delta i samfunnslivet. Forebyggende arbeid er svært viktig.
Vi i Nannestad
FRP mener det bør kunne stilles krav om at sosialhjelpsmottakere som er i stand
til det, skal yte et arbeidsbidrag tilbake til kommunen eller kommunens
innbyggere. Det skal etableres en ”jobbsentral” hvor den enkelte
sosialhjelpsmottaker får tildelt et arbeidsoppdrag som. Innføring av en slik
ordning vil gi den enkelte arbeidstrenging slik at han/hun er bedre rustet til å
gå over i ordinært arbeide og forsørge seg selv, og samtidig gjøre det mindre
attraktiv å motta sosialhjelp for den som utnytter ordningen.
Fremskrittspartiet ser det som viktig at de kommunale sosialkontorene gjøres
statlige og legges direkte inn under NAV. På denne måten vil arbeidet med å føre
dem som mottar sosialhjelp tilbake til arbeidslivet bli styrket.
Vi
mener at det er foreldrenes ansvar og
plikt å gi barna en god og trygg oppvekst.
Dessverre finnes det tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner, over
kortere eller lengre perioder, ikke er i stand til å gi barna den omsorg de
trenger. Barneverntjenesten skal ta
vare på barns rettssikkerhet, ha fokus på hva som er barnas beste.
Barnevernstjeneste skal også ivareta foreldrenes rettsikkerhet, og bidra til å
sette foreldre i stand til å ta vare på sine barn og gi sine barn den omsorgen
de fortjener. Etter Nannestad Frp`s
mening skal barnevernet være et
hjelpeorgan for familien i samarbeid med foreldrene, så lenge dette er til
barnets beste.
OMSORG FOR RUSMISSBRUKERE
Norge står
overfor store utfordringer innen rusomsorg. Det gjelder både overfor alvorlig
alkoholmisbruk og narkotikamisbruk. Særlig gir stadig nye narkotiske stoffer
store utfordringer. Behandling av rusmiddelmisbruk og behovet for slik
behandling er meget individuelt. For noen fungerer et tilbud godt, mens andre
ikke har noen effekt av det. Motivasjon for et behandlingsopplegg er avgjørende
for om det lykkes. Vi
mener derfor det er viktig å satse på et bredt og mangfoldig behandlings-
og hjelpetilbud til rusmisbrukere.
FUNKSJONSHEMMEDE
Nannestad Frp
mener at personer med funksjonshemminger skal, så langt det er mulig, ha
like gode muligheter til å fungere i samfunnet som funksjonsfriske. Forholdene
bør derfor legges til rette for den funksjonshemmede både i hjemme-, skole- og
arbeidssituasjonen, basert på den enkeltes behov.
I
Nannestad skal universell utforming legges til grunn for all planlegging av
offentlige bygg og utearealer.
PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE
Vi
mener at psykisk utviklingshemmede må, så langt det er mulig, gis like
store muligheter til å fungere i samfunnet som andre personer.
Forholdene bør derfor legges til rette og baseres på den
enkelte/pårørendes behov. Nannestad Frp er positiv til bokollektiv hvor personer
med funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre.
PSYKIATRI
Et lands etiske og moralske
verdigrunnlag avspeiles bl.a. i måten mennesker med psykiske lidelser behandles
på. I denne sammenheng er
integrering, avstigmatisering og alminneliggjøring sentrale og nødvendige
begrep. Til tross for mer åpenhet,
er tegn på stigmatisering fremdeles til stede i det norske samfunn.
Unyanserte antagelser og utsagn i media og samfunnet for øvrig, er med på
å opprettholde oppfatningen av mennesker med psykiske lidelser som noe
mindreverdig, skambelagt og truende.
De har dårlig økonomi og ofte vanskelig for å skaffe seg bolig, arbeid og
venner. Mange lever sosialt isolert
og har kun omgang med familie og hjelpeapparat.
Nannestad Frp
mener derfor det er viktig å styrke den
psykiatriske omsorgen.
INTEGRERING AV FLYKTNINGER/ASYLSØKERE
Målet ved
mottak må være raskest mulig integrering i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. En
åpenbar forutsetning for å komme ut i arbeidslivet og takle hverdagen i Norge,
er å beherske det norske språket. Det må derfor stilles klare krav til dem som
bosettes om at de umiddelbart går i gang med norskundervising. Økonomisk støtte
gis på vilkår av at nødvendig norskundervisning følges.
Statstilskuddet som er knyttet til mottak av flyktninger/asylsøkere skal
benyttes til kostnader ved bosetting, tolketjenester, rådgivningstjeneste,
skolering, medisinsk behandling, samt nødvendig økonomisk støtte i startfasen.
Kommunene bør føre separat regnskap over alle sine kostnader ved bosetting og
integrering av flyktninger. Dette for å synliggjøre overfor staten hvilke
faktiske kostnader som påløper.
Flyktningers/asylsøkeres ivaretakelse av opprinnelig kultur, språk og
religion må være deres eget ansvar. Fremskrittspartiet er derfor mot
morsmålsundervisning i skole og barnehage.
I motsetning
til det politiske flertallet i Nannestad,
ønsker ikke FrP å motta eller bosette flere flyktninger i
økonomiplanperioden (2007-2011) Pr. i dag mangler kommunen midler til å
ansette en person i 50 % kurativ stilling, som skal ta seg av alt arbeid med
flyktninger. Dette er også for lavt i forhold til alt nødvendig arbeid med
saksbehandling og oppfølging av det økende antall flyktninger. Siden det mangler
saksbehandlerkapasitet og økonomisk handlingsrom, mener vi at for å kunne ta
vare på flyktningene som allerede er her, på en skikkelig og respektfull måte må
vi heller bruke resurssene på de som allerede er bosatt i kommunen, slik at de
kan få den hjelp de behøver og integreres snarest mulig i det norske samfunn.
Nannestad Frp
er innstilt på å hjelpe flyktninger/asylsøkere, men mener primært at de best kan
hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å bosette
flyktninger/asylsøkere i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til
flyktningmottak i deres naboland, eller andre nærliggende områder.
Vi
støtter imidlertid at Norge tar imot et begrenset antall overføringsflyktninger,
godkjent av FN.
Nannestad kommunes mottak av flyktninger/asylsøkere skal ikke være større enn at
integrering kan gjennomføres på en god måte. Familiegjenforening må også tas med
i vurderingen. Nannestad Frp krever at alle som bosettes i Nannestad skal gjennomføre det
2-årig introduksjonsprogrammet for flyktninger. Og at kommunen får dekt alle
kostnader med integrasjonsarbeidet fra staten.
Det skal lages en oversikt over alle flyktninger med aktiviteter,
gjennomføringsplan og kostnader. Dette skal forelegges politikerne ved
behandling av tertialrapporten.
Fremskrittspartiet har tro på lokaldemokratiet og mener kommunene selv
skal stå som hovedansvarlig for all arealplanlegging og utbyggingsplanlegging i
kommunen. I dag er det i stor grad overordnede styringsorganer som
fylkeskommune, fylkesmann, statlige landbruksmyndigheter, statlige
veimyndigheter og andre, som i realiteten styrer kommunens arealplanlegging.
Fremskrittspartiet mener dette er en hån mot lokaldemokratiet. Ordningen med at
overordnede styringsorgan foretar avgjørende vedtak i kommunal arealplanlegging
må avvikles.
Etter Fremskrittspartiets syn skal innsigelser fra andre offentlige
myndigheter enn kommunen kun være knyttet til brudd på kommunens egne regler for
arealplanlegging, eller dersom vesentlige offentlige verdier kan gå tapt gjennom
kommunenes arealplanlegging.
Fremskrittspartiet arbeider i alle kommuner for at kommunen skal være
imøtekommende og serviceinnstilt.
Når skjønn utvises i forhold til lovverk, skal dette alltid komme innbyggerne
til gode.
Kommunens forvaltning av lovverket, for eksempel Plan- og bygningsloven,
skal skje på en slik måte at innbyggerne føler de blir behandlet rettferdig og
med respekt. Kommunen skal etter Fremskrittspartiets syn ha bevisbyrden når den
vil avslå en søknad, og ikke som i dag, hvor det er søkeren som nærmest må
bevise grunnlaget for å få innvilget søknaden.
Nannestad FrP
ønsker at kommunen i langt større grad skal benytte ”JA-stempelet” og gi innbyggerne frihet til å
realisere sine ønsker. Selvsagt må denne friheten gis innenfor rimelige rammer.
De som fremmer byggesøknader, reguleringssaker eller søker om bevillinger,
konsesjoner og løyver, møtes av en positiv kommunal forvaltning.
Kommunens oppgave må være å hjelpe søkeren til å få oppfylt sine ønsker, med
mindre svært sterke grunner taler imot.
Privat eiendomsrett er et grunnleggende prinsipp for Fremskrittspartiet.
Vi vil være særdeles tilbakeholdne med å ta privat eiendom til offentlige
formål, dersom det ikke foreligger samtykke fra grunneier. Kommunen bør tilegne
seg nødvendige arealer ved å kjøpe disse til markedspris, og i minst mulig grad
benytte rettsapparatet for å tilegne seg eiendommer. Prisfastsetting ved
salg/kjøp av landbrukseiendom er en sak mellom selger og kjøper og skal derfor
behandles likt med andre overdragelser av fast eiendom.
Når det gjelder byggesøknader og regulerings saker vil Nannestad FrP arbeide for
at kommunen tørker støv av ”JA-stempelet”. Fremskrittspartiet vil at kommunene
skal være positive til utbyggerne, med mindre svært sterke grunner taler imot.
Kommunen har som forvalter av plan- og bygningsloven anledning til å ta
gebyr for å behandle byggesøknader og søknader om behandling av
reguleringsplaner. Disse gebyrene skal dekke kommunens kostnader.
Nannestad FrP vil tilrettelegge for en raskest mulig saksbehandling til lavest
mulig gebyr, etter prinsippet om selvkost. Fremskrittspartiet vil aktivt ta i bruk
serviceavtaler. Disse kan inkludere rutiner for reduserte gebyrer i saker som
får avslag og i saker hvor saksbehandlingen tar urimelig lang tid.
Kommunen som monopolforvalter av en rekke lover har en forpliktelse til å
opptre på en måte som ikke medfører mistanke om kameraderi eller
forskjellsbehandling. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å
være ”vaktbikkje” i forhold til kommunen som myndighetsforvalter.
Fremskrittspartiet mener at kommunene skal kunne inngå utbyggingsavtaler
med private. Disse skal sikre behovet for nødvendig infrastruktur som vann, vei
og kloakk for å kunne åpne for utbygging. Hva som skal kunne legges inn i slike
avtaler, må imidlertid begrenses.
Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommuner gjennom utbyggingsavtaler skal
kunne kreve kontantvederlag fra utbygger, eller at utbygger må bygge barnehager,
eksterne veier og skoler som vilkår for å få etablere et boligfelt.
VANN- AVLØPS- OG RENOVASJONSGEBYRER (VAR)
Fremskrittspartiet vil at VAR gebyrene skal beregnes etter selvkostprinsippet. Dette innebærer at det er dem som benytter disse tjenestene som skal dekke kostnadene. Fremskrittspartiet vil også sikre innbyggernes rett til å kunne kreve at vanngebyrene skal beregnes på bakgrunn av målt forbruk dersom den enkelte ønsker det, noe som også vil få stor betydning for aleneboende.
Fremskrittspartiet ønsker at kommunene skal stå ansvarlig for vann, avløp
og renovasjon overfor innbyggerne, men vil at disse tjenestene skal
konkurranseutsettes for å sikre brukerne best mulig tjenester til lavest mulig
pris.
NATUR, MILJØ
OG RESSURSFORVALTNING
Nannestad er
en kommune med en unik natur og et enestående naturlandskap. Naturområdene har
uvurderlig verdi for rekreasjon og som grønne lunger i vårt moderne samfunn. Det
er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner.
Vern av spesielle naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av
dyr og planteliv. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til
verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.
Fremskrittspartiet mener det er positivt å legge til rette for å opprettholde
grønne lunger i byer og by-nære strøk.
Vern av areal skal i all hovedsak baseres på frivillig vern, og hvor
grunneier tilkjennes erstatning for økonomisk tap. Fremskrittspartiet ønsker
sterkt å begrense det offentliges
mulighet til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. I
de få tilfellene hvor slike myndighetsinngrep skjer, skal grunneier tilkjennes
full økonomisk erstatning.
Grunneiere må
få ha råderett over egen eiendom, og det bør kunne foreta bygningsmessige
utvidelser uten stadige innsigelser fra Fylkesmannen og det nasjonale
byråkratiet.
Kommunale skog- og jordeiendommer
Det primære for Fremskrittspartiet er at forvaltningen av naturressursene
blir utført på en bærekraftig måte. Fremskrittspartiet anser generelt private
grunneiere som bedre egnet enn det offentlige når det gjelder drifting og
forvaltning av jord- og skogeiendommer. Private eiere vil ha en egeninteresse av
å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte.
Fremskrittspartiet vil derfor at kommunen
skal avvikle sine eierinteresser i jord- og skogeiendommer. Realiseringen må
skje på en slik måte at kommunen sikres best mulig pris på sine eiendommer.
Nannestad FrP ønsker at administrasjonen legger frem en sak høsten 07 med
oversikt over jord- og skogeiendommer som kommunen har, med en takst over hver
eiendom.
For oss i
Nannestad Frp er det viktig at vi det legges opp til en konstruktiv og
faktabasert klimadebatt.
Dette er vel
en av de aller viktigste saken hvor vi MÅ forholder oss til fakta og ikke la
politikerne slå politisk mynt med faktaene for å lure folk til å tro at de er
med på noe som nytter.
Et eksempel
er at regjeringen vil bruke skog som virkemiddel i klimapolitikken.
Landbruksminister’n mangler det faglige grunnlaget for sine skogvyer. Ny skog
skal forebygge klimaendringer. Norge mangler samlet strategi for skog og klima.
Vi må være sikre på at tiltakene slår positivt ut i klimaregnskapet, og de må
styrke, ikke svekke, artsmangfoldet i norske skoger. Beslutninger om
skogskjøtsel har virkninger svært langt inn i fremtiden. Det er fortsatt mange
spørsmål som må besvares før man kan konkludere med hvilke løsninger som
virkelig vil hjelpe. Hva er det fullstendige klimaregnskapet til en industriskog
versus en naturskog? Hvilke treslag og skogtyper har det beste klima- og
artsregnskapet – i et langt tidsperspektiv? Hvor og med hvilke driftsmetoder kan
man ivareta artsmangfoldet – også i ”energiskog”?
Dette
kunnskapsgrunnlaget må
miljøvernminister Helen Bjørnøy – som ansvarlig statsråd for både klima og
artsmangfold – få på plass. Inntil dette foreligger, er massereisning av
hurtigvoksende skog i Norge uforsvarlig. Derfor må Regjeringen legge disse
planene på is inntil det kan presenteres
et kunnskapsgrunnlag som holder.
Norge bør
gjennomføre sine CO2-tiltak der de gjør størst nytte globalt. På kort sikt innebærer det at bortimot alt bør
gjøres utenlands med kvalitetssikrede tiltak. Ett middelmådig kullkraftverk
slipper ut like mye CO2 som alle norske husholdninger. Så sier det seg selv hvor
man får best nytte for pengene. Ikke minst fordi Kina skal bygge rundt 1000 nye
kullkraftverk frem mot 2020.
Frp`s miljø
politikk innebærer mer enn kvotehandel. I tillegg vil vi bruke
skatte- og avgiftslettelser for å
stimulere til gode, nasjonale tiltak. Man kan på sikt få gode miljø- og
energieffekter ved å redusere avgiftssatsene på miljøvennlig oppvarming i
husholdningene. Hvorfor skal alltid
sosialistene øke avgiftene når de vil endre ting ? Kan man ikke like gjerne
redusere avgiftene på det man synes er bra?
Det må
bli slutt på stadig å innføre nye ”miljøavgifter” som bare går rett i
statskassen.
Vi er også
offensive innen teknologiutvikling.
Mange av verdens energi- og miljøutfordringer kan kun løses gjennom smartere
løsninger. Det er naivt å tro at en milliard lutfattige kinesere og indere ikke
vil strebe etter økonomisk velstand i frykt for å skade miljøet. Derfor må vi
satse på store prosjekter, blant annet rundt utvikling av thoriumkraftverk og
biomembran.
Frp
legger vekt på fornuftig og kostnadseffektive miljøtiltak på lang sikt.
Vi har en
viktig jobb å gjøre for å skape balanse i den hjemlige klimadebatten. Vi skal
selvfølgelig ta problemstillingene på alvor, men man skal holde bena på jorda.
Et godt og
rent lokalmiljø avhenger av at vi som enkeltmennesker tar ansvar i hverdagen.
Kommunens oppgave når det gjelder miljø, skal primært konsentreres til
myndighetsutøvelse, og kommunens miljøarbeid skal være en integrert del av
kommunens drift. Rent vann, naturvern, ansvarsfull avfallsbehandling og tilsyn
med virksomheter som påvirker miljøet, er noen av de oppgaver som kommunen har i
lokalsamfunnet.
Gjennom holdningsskapende arbeid og
tilrettelegging kan kommuner og lokalmiljøer øke bevisstheten rundt
miljøutfordringer hos den enkelte. Det blir i stadig økende grad fokusert på
kvalitetene rundt lokalt bomiljø, og blant annet utfordringer rundt
støyforurensing må tas på alvor.
Det er et grunnleggende prinsipp om at ”forurenseren
skal betale”. Det er som regel forurenser som bærer den økonomiske fordel av
miljøskadelig virksomhet. Prinsippet innebærer at miljøkostnadene blir en del av
produksjonskostnadene og sikrer dermed at de mest miljøvennlige produsentene får
en konkurransefordel.
Kommunen bør gjennom arealplanleggingen ha et
bevisst forhold til forurensing. I størst mulig grad må potensielle konflikter
mellom bolig- og rekreasjonsområder og næringsvirksomhet unngås.
Helsefarlig stråling fra høyspentledninger har fått økt fokus. Kommunene må
sikre at det blir tatt hensyn til slik stråling ved boligbygging, og at
prinsippet om at forurenser betaler legges til grunn når det gjelder netteiers
rolle og ansvar.
Nannestad
Frp mener at kommunesektoren bør bidra aktivt for å redusere utslippene av
klimagasser ved å sette sine egne klimamål og følge opp ved å måle resultatene.
Kommunen skal utarbeide egen energi- og miljøplan som knyttes opp mot
kommune-/fylkesplanen.
Vi skal
også:
·
Tilrettelegge
areal- og transportbruk for en klimavennlig utvikling
·
Være pådriver
for utvikling og anvendelse av fornybar energi som bioenergi, fjern- og
jordvarme, vindkraft, solenergi m.m
·
Råde utbyggere
å benytte seg av fornybar energi til oppvarming
·
Ha dialog med
innbyggere og næringsliv om utvikling og valg av klimavennlige løsninger
·
Kommunen skal
arbeide aktivt med ENØK-tiltak og sørge for optimal drift og oppvarming av sine
egne eiendommer for å oppnå et mer klimavennlig energiforbruk
·
Sørge for å
foreta miljøvennlige innkjøp
Målrettet
handlingsarbeid og kompetanseutvikling for egne ledere og ansatte, for å oppnå
resultater i de enkelte virksomhetene
KOMMUNAL OG LIBERAL NÆRINGSPOLITIKK
Nannestad FrP ønsker et sterkt
og aktivt næringsliv i kommunene, og vil gå inn for at kommunen skal legge
forholdene til rette for næringsutvikling. Vi skal føre en liberal
næringspolitikk.
Vi vil gi næringslivet bedre
rammebetingelser, blant annet ved å sikre rask, positiv og velvillig
saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør utformes slik at
den fremmer nyetableringer og ekspansjoner.
Fremskrittspartiet skal ivareta
grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder
landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse
eiendommene søker om omregulering,
dispensasjon eller
fritak fra lover og regler.
Kommunen bør ikke ensidig fokusere på utvikling av nærings- og industriområder,
men også legge til rette for utvikling av særegne og spesielle bo-områder som
kan få mennesker med spesialkompetanse og entreprenørånd til å bosette seg i
kommunen.
Innovasjon Norges generelle virkemidler bør endres fra et distriktsfokus til et
nyskapningsfokus.
Fremskrittspartiet sier:
Stedene i
verden som opplever størst økonomisk vekst, kjennetegnes av at de er kreative
sentra med stor toleranse for forskjeller, mange innbyggere som arbeider med
sitt talent – og det gjøres bruk av fremtidsrettet teknologi.
Næringslivet
behøver generelle og stabile rammebetingelser som gir vekstmuligheter for
lønnsomme, kreative og tilpasningsdyktige bedrifter i Nannestad. Vi ønsker å
kunne tilby næringslivet det best mulige arbeidsgrunnlaget. Det kommunale
byråkratiet må reduseres betydelig, og reglene gjøres enklere og klarere.
Fremskrittspartiet vil føre en liberal næringspolitikk, og sikre rask, positiv
og velvillig saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør
utformes slik at den fremmer nyetableringer og utvidelser.
Nannestad Frp
vil arbeide for at det i kommunen finnes nok ferdig regulerte tomter for
næringsformål. Vi vil også stille oss positivt til bruksendringer,
byggesøknader, løyvesøknader og lignende fra næringslivet.
Samferdselsårene inn i Nannestad, er særdeles viktige rammevilkår for våre
bedrifter. Vi vil arbeide aktivt for at våre
kommunale-, fylkes- og riksveier prioriteres for vedlikehold. Vi vil
benytte våre regionale og sentrale representanter for å øve press på
styresmaktene. Brukerfinansiering gjennom bompenger vil vi til enhver tid gå sterkt i
mot.
Nannestad Frp
ønsker at kommunen skal støtte og videreutvikle de fortrinn vi har
innen jordbruk. Nannestad kommune må i langt større grad tilrettelegge for
alternative næringer, og ønske dem velkommen.
LANDBRUKSPOLITIKKEN I NANNESTAD
Frp har ambisjoner for det norske
landbruket. Realistiske ambisjoner.
Realiteten er at bonden aldri før har
tjent så lite som nå.
Vi må føre en landbrukspolitikk som er
bærekraftig.
Frp mener at dagens landbrukspolitikk
har vært fullstendig mislykket, med mindre inntekter for bøndene, mer regulering
og vekst i det offentlige byråkratiet. Den gjennomregulerte landbrukspolitikken
har vært mislykket ved at man ikke greier å nå de vedtatte målsettingene knyttet
til bosetting, sysselsetting og inntekstnivå.
Hvert år forsvinner det mellom 3000 –
4000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruks bedrifter har gått ned fra
99400 til 55700 (-45%) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall
jordbruksbedrifter redusert med 20 prosent og en stadig større andel disponerer
mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift
på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de
jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre
jordbruksbedrifter ved salg eller utleie.
Dette har skjedd til tross for at alle
endringer har vært motarbeidet av bondelaget og Senterpartiet, de som skal være
bøndenes største støttespillere i Norge.
STORE KOSTNADER
Dagens landbrukspolitikk har medført
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og
innskrenket næringsfrihet for bønder har vært ødeleggende for entreprenørskapet.
Den norske bonden har med denne politikken blitt ”fanget” inne i et nett som det
har blitt umulig å komme ut av.
Fremskrittspartiet vil gjennom sitt
landbrukspolitiske alternativ legge grunnlag for en robust konkurransedyktig
norsk landbruksproduksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt
kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller. Dette er spesielt
viktig med en internasjonal utvikling som bærer bud om endrede rammebetingelser
for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, er det viktig å tilpasse
nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.
ENTREPRENØRSKAPSMODELLEN
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk
bygger på en entreprenørskapsmodell der et sentralt element er å styrke den
private eiendomsretten gjennom å fjerne loven som regulerer eiendomsomsetningen.
Det er videre slik at bo og drivepliktsbestemmelsene i odels- og
konsesjonslovgivningen må fjernes.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt
entreprenørmiljø.
Det innebærer at de etablerte ordningene
som hindrer dette må avvikles.
Fremskrittspartiet mener at
landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken.
Politikken der landbruket har ansvar for bosetting og distriktene har vært
mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort den
mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til
å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene
kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den
kampen må de i tillegg til egne kostnader, bære en andel av kostnadene til en
landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Den førte politikken har gitt en
skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene
har fått for få alternativer gjennom
et lite variert arbeidstilbud.
VIKTIGSTE DRIVKRAFT
Konkurranse er den viktigste drivkraften for utvikling.
Det innebærer at de etatene og
ordningene som hindrer dette, avvikles. Lover som begrenser eiendomsomsetning,
inkludert bo- og drivepliktbestemmelser i odels- og konsesjonslovginingen, må
fjernes. Det gjelder også ordningen med jordbruksavtale og de
forvaltningsoppgavene som denne er med på å finansiere. Videre bør alle former
for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer
konkurransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen
bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes.
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk bygger på den oppfatning at
jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et
market i friest mulig konkurranse.
Fremskrittspartiet fører en
landbrukspolitikk som er skapt for fremtiden og at det er vi som er norske
bygders beste venn. Bondelaget og Senterpartiet nå fått nok tid til å vise at de
står for en politikk som er fullstendig mislykket.
Vi mener det er på tide å stille
spørsmål ved en del etablerte sannheter i denne politikken og ved om det er
byråkratene eller bøndene som skal styre landbrukspolitikken. Landbruksnæringen
er i dag kanskje vår mest gjennomregulerte og politisk styrte næring. Næringens
rammebetingelser preges av mange andre hensyn enn det rent næringsmessige ved at
nærings- og distriktspolitikk blandes sammen.
Den politiske styringen medfører sterkt begrenset næringsfrihet for
den enkelte bonde gjennom et omfattende regelverk og stort byråkrati som er satt
til å forvalte dette.
Eksempler er jordlov, konsesjonslov og
odelslov.
Det er nødvendig å ta et oppgjør med det
jordbrukspolitiske styringssystemet som i stor grad ble utformet i
mellomkrigstiden under helt andre forhold enn det vi har i dag.
Frp har store ambisjoner for landbruket,
noe innstillingen til jordbruksoppgjøret viser. Samtidig må vi stikke hodet opp
av sanden og se hva som skjer internasjonalt. Verden vil ikke akseptere at
Norge, som verdens rikeste land, skal skyve fattige i u-land foran seg for å få
en mindre smertefull omstilling av landbruket.
Dette er det kun Frp som tør si fullt ut.
Regjeringen gjør bøndene en
bjørnetjeneste ved ikke å se sannheten i øynene.
Nannestad Frp ønsker en liberal
landbrukspolitikk der man går fra politisk styring over til å anse bonden som en
selvstendig næringsdrivende. Vi tar innover oss at landbruket må tenke nytt og
kreativt. I likhet med det øvrige næringsliv der det er helt vanlig at man
etablerer et driftsselskap og et eiendomsselskap for å trygge eiendom,
ønsker
Nannestad Frp å stille seg positiv til henvendelser om å fradele eiendommer slik
at gårdbrukeren har økonomisk trygghet og mulighet til å satse på større enheter
og/eller kunne etablerere felles drift.
Et samarbeid vil gjøre at man kan oppnå
stordriftsfordeler ved for eksempel innkjøp av såkorn og kunstgjødsel. Et
samarbeid vil også føre til at man kan utnytte den enkelte eiendom bedre enn
hver enkelt for seg selv kan få til. En viktig faktor med norsk landbruk er at
kostnadene ved driften MÅ ned.
Bondens største
fiende er de rigide reguleringsforskrifter.
Vi skal jobbe
for at bøndene får mer råderett over
sitt arbeid og virke.
Fremskrittspartiet skal
ivareta grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder
landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse
eiendommene søker om omregulering,
dispensasjon eller
fritak fra lover og regler.
I løpet av de
siste tretti årene har 46.000 gårder blitt stående tomme, og dette er uten at
Fremskrittspartiet har hatt hånden på rattet.
WTO vil føre
til forandringer. Tollmurene vil bli bygget ned uavhengig om det er
Fremskrittspartiet eller Senterpartiet som har makten – importvernet kommer til
å bli fjernet
Målet for det
norske landbruket må være å tjene penger og ikke leve på subsidier
Det finnes
utallige eksempler på hvordan FrP-styrte kommuner legger forholdene til rette
for vekst gjennom bedret tilgang til tomter med fornuftig arealutnyttelse, godt
samarbeid med næringslivet og andre tiltak som fremmer vekst og utvikling.
Johan Fredrik Rye, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, har kartlagt bruken av arbeidsinnvandring i landbruket. Han slår fast at det norske landbruket har blitt en globalisert næring:
I 2005 var det registrert ca 22 000 slike arbeidsinnvandrere dvs. 4800 årsverk, 7,7 prosent av den samlede arbeidsinnsatsen i landbruket
Tallet kan stige til det dobbelte i løpet av få år. Hvert sjuende bruk har minst én utlending i arbeid. En eller to er det vanlige, men gårdbrukere som driver stort i grøntsektoren, kan ha store arbeidsstokker
På ti år har antall norske driftsenheter gått ned fra 80 000 til 50 000. Stadig flere bønder må ta annet deltidsarbeid for å spe på gårdsinntektene. Stadig flere lar naboen overta den beste jorda og tar seg fulltidsjobb et annet sted. Tungdrevet jord gror igjen.
Mange bønder sier at uten østeuropeerne vil alternativet være redusert drift eller rett og slett nedlegging. Da er det ikke urimelig å spørre: Blir det utlendingene som skal holde liv i Bygde-Norge?
Bøndene er svært misfornøyde med inntektene som norsklandbrukspolitikk gir de i dag.
Subsidiene til norsk
landbruk var i 2005 10,6 mrd.kr, vi hadde samme årstall 53.200 bruk i Norge.
Landbruket kan ikke forvente å få et inntektsløft som vil tilfredsstille deres behov og ønsker over offentlig budsjetter.
Dagens
landbrukspolitikk er et sosialistisk eksperiment som har slått feil.
Gjennom hele jordbruksforhandlingene har bøndene stått frem og klaget sin nød over den lave årsinntekten de har. Drøye 150.000 kroner får bøndene pr. årsverk som blir utført i jordbruket, i følge statistikk utarbeidet av Norsk institutt for landbruksforskning (NILF). Et tall som har blitt brukt og melket for alt det er verdt – og litt til – av aktørene i Bonde –Norge.
Problemet er bare at statistikken bare forteller halve sannheten. I virkeligheten tjener bøndene betraktelig bedre enn det som fremkommer, nærmere 200.000 kroner pr. årsverk.
Forklaringen er noe teknisk og godt skjult. Du må pløye gjennom flere lange utregninger for å finne riktige tall. Løsningen skjuler seg i utgivelser som Totalkalkylen for jordbruket og Driftsgranskningen i jord- og skogbruk. Her kommer det frem følgende om den offisielle årsinntekten til bøndene:
Siden 2000 har
bøndene fått nyte godt av en egen skatteordning som har spart dem for flere
tusen kroner. Hvis dette beløpet blir regnet om til hvor mye et tilsvarer i
ekstra inntekter, kan vi plusse på bondeinntekten med omtrent 12.000.
Og dette tallet er stadig økende. I 2000 var inntektseffekten pr. årsverk på 4400 kroner, et beløp som altså er tredoblet på seks år.
I kalkylene, og i tallene som er brukt feil av bøndene i alle år, står det presisert at bondeinntekten ikke omfatter denne skatteordningen. Dette blir ikke fremhevet i noen offentlig diskusjoner.
Det er ikke bare i forbindelse med gunstige skatteordninger bøndenes inntekter feilberegnes kraftig. Veldig mange bønder har nemlig brukt gården som et utgangspunkt til å skaffe seg fete ekstrainntekter. Dette kan være ting som overnatting, jakt og andre forskjellige tiltak. Dette blir ikke medregnet i den ”offisielle” bondeinntekten. I følge NILF tjente hver enkelt bonde omtrent 30.000 kroner på denne type virksomhet i 2005. Dette bør helt klart beregnes som en del av gårdsdriften. Skal man holde dette utenfor regnestykke om total inntekt så må også utgiftene knyttet til disse aktivitetene tas ut av regnstykket. Hvis ikke får vi to regnestykker hvor alle kostnadene blir plassert i det ene, offisielle, og store ekstrainntekter uten en hel rekke kostnader blir gjemt bort i et regnskap som ingen noen gang får se.
Snittlønnen til bøndene er nemlig regnet som et samlet, regnskapsmessig overskudd for alle bønder delt på totalt antall timer utført i landbruket og deretter ganget opp med 1845 timer- ett årsverk. Dermed har vi et ikke helt ubetydelig kapasitetsproblem som ikke blir hensyntatt i regnskapet. De små brukene har relativt sett svært mye høyere faste kostnader enn de store brukene og disse faste kostnadene er nærmest pr. definisjon knyttet til andre aktiviteter enn jordbruk. På mange av gårdene nedlegges det ikke ett årsverk i jordbruket, selv ifølge de offisielle tallene. Den effekten er med på å dra ned snittlønnen til bøndene ganske så mye. Hvis regnskapet på toppen av dette ikke tar med alle inntektene det skal ta med ja, da blir dette veldig feil.
Bøndene tjener altså mer enn det som fremkommer. Statistisk sentralbyrå har regnet ut hvor høy inntekt og formue hver enkelt bonde har. De ferskeste tallene er fra 2003, men uansett er trenden klar. I 2003 har gjennomsnittsbonden en nettoformue på 747.163 kroner.
Noe av forklaringen kan være at bøndene har en vesentlig bedre kontantstrøm enn det som fremkommer for offentligheten. Når NILF kommer frem til en inntekt på 150.000 pr. årsverk, er det nemlig trukket fra avskrivninger – kapitalslit – på 83.000 kroner. Kontantstrømmen, og fortsatt bare fra selve jordbruksdriften, er altså på godt over 230.000 i året. Inkludert den nevnte skatteordningen er vi da oppe i 245.000 kroner. Besparelser på egen mat er da ikke regnet inn. Disse avskrivningene er beregnet av NILF.
TURISME
Nannestad Frp
går inn for en sterkere satsning på
sommer- og vinterturisme. Vi har en fantastisk flott natur i vår kommune.
Den må vi markedsføre på en bedre måte. Tilrettelegging av turisme må
gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner.
Nannestad Frp
ønsker en liberal alkoholpolitikk med stikkordet "Frihet under
ansvar." Skjenkebevilling skal være lett å få, men også lett å miste. Vi
ønsker lik åpningstid innenfor lovens ramme for aktørene i
bransjen. Fremskrittspartiet går imot forskjellsbehandling.
Vi
vil
satse på forebyggende opplysningsarbeid og jevnlige kontroller for å redusere
ulemper og mulige skadevirkninger, samt hindre misbruk. Forebyggende og
holdningsskapende arbeid ovenfor ungdom er en oppgave Fremskrittspartiet mener
skolene og foreldrene har hovedansvaret for.
Fremskrittspartiets alkoholpolitikk innebærer at
søknader om salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel skal innvilges. Slike
bevillinger skal være lette å få, men også lette å miste dersom ikke lovverket
etterleves. Videre vil Fremskrittspartiet være positive til liberale salgs-,
skjenke- og åpningstider.
Nannestad Frp vil bidra til at vinmonopolet etablerer utsalg i Nannestad.
Samferdsel handler om løsninger for en effektiv kommunikasjon for å sikre
verdiskapning og velferd. Staten har et overordnet ansvar for at infrastrukturen
innen norsk samferdsel fungerer på en effektiv og sikker måte. I tillegg
til høy prioritet av et moderne utbygd stamveinett i hele landet, vil
Fremskrittspartiet arbeide for en bedre veistruktur i og rundt de største byene.
Produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og
tjenesteproduksjon bør skilles fra offentlig myndighetsutøvelse og overlates til
private aktører.
Fremskrittspartiet ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en
overordnet kollektivtransportplanlegging med blant annet landsdekkende anbud.
Dette vil øke effektiviteten vesentlig og resultere i bedre og billigere tilbud
for de reisende.
For å imøtekomme nye krav til kollektivtransport ønskes det en fleksibel og
brukervennlig modell hvor både tog/sporveier, buss, drosje og TT brukes ut fra
et samlet behov i befolkningen.
De reguleringene som finnes innen transportnæringen,
fjernes eller liberaliseres.
Kapasitet og prisnivået må fastsettes
av markedet. Omfanget av subsidier og overføringer reduseres, blant annet
gjennom bruk av konkurranse.
Fremskrittspartiet ønsker at kollektivtransporten i størst mulig grad drives i
privat regi, slik at tjenesten i større grad utvikles i tråd med markedets
etterspørsel.
I de største byene mener Fremskrittspartiet det er viktig å se på utviklingen av
en hovedakse med flerbruksfelt som bl.a. kollektivselskapene kan dra nytte av
for å bedre fremkommeligheten.
Fremskrittspartiet vil at kollektivtransport som mottar offentlig tilskudd, i
størst mulig grad skal konkurranseutsettes. Dette bør gjøres ved
anbudskonkurranser hvor man konkurrerer om tilgangen til markedet.
Fremskrittspartiet mener at lokale myndigheter må ha innflytelse på de
trafikkmessige rammene i eget distrikt når det innhentes landsdekkende og
regiondekkende anbud innenfor kollektivtrafikken, og ved eventuelt offentlige
kjøp av kollektivtjenester.
Rutetilbudet må i størst mulig grad tilpasses kundenes reisemønster, med hyppige
avganger på de tider av døgnet hvor trafikken er størst.
Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for at det etableres nye
kollektivtilbud som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og vil derfor fjerne
konsesjonsordninger som i dag kan brukes for å hindre fremveksten av slike
tilbud.
Norge behøver
et godt utbygd veinett. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten
økes. Det lokale veinettet er en viktig brikke i det totale trafikkbildet. Ikke
minst er det viktig fordi det ofte er her trafikken kommer nærmest innpå de myke
trafikantene. Det er derfor svært viktig med trygge veier også lokalt. Et godt
lokalt veinett er et veinett som er tilrettelagt både for fremkommelighet og
trygghet.
Nannestad
Frp vil arbeide for at drift- og vedlikehold av det kommunale vegnettet
konkurranseutsettes snarest og at kommunens maskinpark avhendes. Det er for
Fremskrittspartiet viktig at veinettet i kommunen tilrettelegges for
fremkommelighet og trygghet.
I tillegg til høy prioritering av et moderne utbygd
stamveinett i hele landet vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre
veistruktur i og rundt de største byene fordi dette er viktig for å sikre
effektive og miljøvennlige transportløsninger for hele landet.
Fremskrittspartiet vil av trafikksikkerhetshensyn gå imot et generelt
forbud mot piggdekk, og vil avvise avgiftsdifferanser på bruk av piggdekk kontra
piggfrie alternativer.
Med Fremskrittspartiets tonivåmodell vil ansvar for veier fordeles mellom
staten og kommunene.
Eier av veien er også ansvarlig for veibelysning.
Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at med dagens statlige inntekter på
bilbruk, skal staten ha hovedansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet,
og at bruk av bompenger er en ytterligere beskatning av trafikantene.
For å forsere nødvendig veibygging mener Fremskrittspartiet at private selskaper
bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier. Dette vil gi en stor
samfunnsøkonomisk gevinst. Når prosjektet er nedbetalt etter på forhånd
fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret.
Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, skal
dette naturligvis legges ut på anbud.
I den grad bompenger benyttes, skal disse kun brukes til å finansiere et bestemt
nytt veiprosjekt. Bompengene skal etterskuddsinnkreves og fjernes straks
prosjektet er nedbetalt. Bomstasjoner skal ikke settes på veier som allerede er
offentlig finansiert, og det skal finnes relevant omkjøringsvei. Bompenger skal ikke benyttes til å finansiere kollektivformål eller
andre formål utenom prosjektet.
Vi vil være en pådriver for tryggere skoleveier og arbeide aktivt for en videre
utbygging av gang- og sykkelveier for å gjøre hele kommunen trafikksikker.
Vi vil gå aktivt inn for å frigjøre midler til en raskere utbygging i de deler
av kommunen der gang- og sykkelstier ikke finnes, og mener at dette best kan
gjøres ved at man velger enklere og
mindre prestisjetunge løsninger. Vi vil arbeide for at man velger løsninger
som begrenser inngrep i privat eiendom.
Fremskrittspartiet sier:
·
Ja til at
kommunen skal legge til rette for en brukertilpasset kollektivtransport, gjennom
aktivt å oppfordre leverandørene/busselskapene til å legge om rutene slik at
disse stemmer med innbyggernes ønsker og behov.
·
Nei til å skru
av gatebelysning for å spare inn budsjettmidler.
·
Ja til å
arbeide for at kommunaltekniske avgifter står i forhold til den enkeltes bruk av
tjenester.
·
Ja til å
arbeide for at kommunaltekniske avgifter beregnes etter selvkostprinsippet.
·
Ja til salg av
kommunale eiendommer. Kommunen skal ikke sitte med en stor
eiendomsmasse som koster kommunen store summer
i vedlikehold.
·
Ja til salg av
eiendommer for boligbygging og næringsvirksomhet. Boligtomter må tilpasses
kommunens eksisterende infrastruktur, slik at dette ikke påfører kommunen eller
kommunens innbyggere store økonomiske løft.
·
Nei til
kunstige kommunale tak på hvor mange boliger som tillates bygd hvert år.
·
Ja til private
reguleringsplaner der disse ikke krenker andres eiendom.
·
Ja til at
kommunen innløser eiendommer til full markedspris der det er flertall for at
kommunen beslaglegger privat eiendom. Full markedspris skal også legges til
grunn der kommunen vedtar handlinger som forringer verdien av privat eiendom.
·
Ja til søknader
om bygging og ombygging av boliger, å være imøtekommende uten å fremme
detaljerte påbud, der dette ikke krenker andres eiendomsrett.
Nannestad
Frp
er fortsatt
den sikreste garanti mot inngrep i eiendomsretten og vil til enhver tid gå
sterkt i mot innføring av eiendomsskatt i Nannestad.
Svaret på økte inntekter til kommunen
er et nyskapende bærekraftig næringsliv i Nannestad.
Vi er sterk motstander av at kommunene kan kreve inn skatt på eiendom. Utgifter knyttet til å bo i egen bolig er høye nok i Nannestad, slik at en boskatt i tillegg vil være direkte urimelig. De kommunale utgiftene som denne skatten var tenkt å dekke, blir i dag belastet i form av kommunale vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer, og dagens eiendomsskatt må derfor sees på som en dobbeltbeskatning.
Vi vil derfor gå i mot enhver vurdering av eiendomsskatt.
Hvordan er egentlig den økonomisk situasjonen til
Nannestad kommune?
I 2006 ble det gode økonomiske resultater for
kommune Norge. Dette skyltes to forhold: god økonomi- og kostnadsstyring og høy
ekstraordinær skatteinngang på slutten av fjoråret. Økt skatteinngang skyldes
blant annet høyere sysselsettingsvekst, men også høyere lønnsvekst enn
forutsatt, også for kommunen.
Det meste av den økte skatteinngangen er en
engangsinntekt som ikke videreføres. Dvs.
at vi til tross for gode regnskapstall ikke kan bruke mer penger til driften
eller investeringer i kommunen. Det MÅ fortsatt settes stort fokus på
kostnadseffektivisering, når det gjelder driftsoppgaver Nannestad kommune har.
KS råder kommunene til å bruke overskuddet på å ta
igjen det tapte på vedlikehold av kommunale eiendommer og bygg. Vi i Nannestad
Frp vil at administrasjonen skal lage en sak på total eiendomsmasse og bygg som
kommunen eier. Så skal det gjøres en vurdering av hvilke eiendommer vi kan
kvitte oss med og hvilke vi trenger til fremtidig drift av kommunens oppgaver.
Først etter denne gjennomgangen kan vi prioritere hvilke eiendommer som det skal
bruke vedlikeholdsmidler på.
Det ble for 2007 bevilget 2 mill mer til vedlikehold
av kommunale eiendommer uten at det forelå noen som helst plan for hvordan
pengene skulle brukes. Det skulle fremlegges en plan for vedlikeholdsarbeidene –
den planen har ingen sett(aug.07). Slik økonomistyring vil ikke Nannestad FrP
være med på.
Vi vil til enhver tid passe på at pengene blir brukt på en klok og nyttig måte.
Vi aksepterer ikke budsjettoverskridelse.
Driftsnivået er for høyt – vi bruker mer penger enn vi har råd til i Nannestad. Vår løsning til ekspertisehjelp fra KS vil bidra med langsiktige gode løsninger for en bærekraftig økonomistyring for Nannestad kommune.
Nannestad kommune har 698
mill kroner i gjeld. Dette er dessverre svært høyt. Hvordan kan vi da forsvare
at vi vil investere i en nye barne- og ungdomskole i Maura? Økonomisk sett er
ikke dette en ønskelig situasjon – men, det finnes ingen klok veg utenom denne
investeringen. Det å ta i bruk midlertidige brakker, er en svært dårlig
situasjon både for elevene og lærerne. Dette vil vi ikke være med på. Vi skal
foreta kun de investeringer som er helt nødvendige. Funksjonelle skolebygninger
er høyprioritert av Nannestad FrP.
Når det gjelder den økonomiske situasjonen for
Nannestad, så må det fokuseres på andre måter å løse oppgaver på. Vi må ta i
bruk alle de faktorer som finnes for å få en kostnadseffektiv drift av kommunen.
Selvfølgelig med sterk fokus på kvalitet på tjenestene.
Det blir ofte misforstått når man snakker om
konkurranseutsetting av oppgaver i kommunen. Mange forbinder dette med
privatisering. For å forklare forskjellen på dette har vi nedenfor definert hva
vi legger i begrepet konkurranseutsetting og privatisering.
I en rapport utgitt av
Statskonsult ble det slått fast at det offentlige (stat, fylkekommuner og
kommuner) har et gjennomsnittlig effektiviseringspotensialet på 20%. Det
tilsvarer om lag 45 milliarder kroner i besparelser for hele offentlige sektor.
Det er gjennom konkurranseutsetting at man kan ha et håp om å hente ut denne
potensielle innsparingsgevinsten.
Hvilke følger har bruk av konkurranseutsetting på
den enkelte faktor:
Kvalitet og valgfrihet
·
Gir i hovedsak positive
virkninger på kostnader og kvalitet
·
Tvinger frem en
tydeliggjøring/synliggjøring av kvalitet
·
Erfaringer viser at denne
type konkurranse ofte leder til økt tjenestemangfold, bedre kvalitet og høyere
servicenivå
·
Erfaringer viser at man
ved konkurranseutsetting oppnår større grad av valgfrihet, tjenester som er
tilpasset den enkeltes behov og økt makt ti den enkelte innbygger/bruker
Hvilke oppgaver kan vi egentlig konkurranseutsette? Noen eksempler som anbud på
pensjon vil kunne gi store besparelser. Konkurranseutsetting av bla. store deler
av teknisk sektor vil føre til besparelser og effektivisering. Renhold og
vedlikehold på skoler og sykehjem kan og bør ut på anbud, samt
vaktmestertjenesten osv. osv.
Beskatning av innbyggerne
Fremskrittspartiet går inn for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og
offentlige inngrep.
De rødgrønne
partiene snikinnfører høyere skatt på
boligen din gjennom økte likningsverdier. I fjor økte den med 25 prosent, og
den vil øke med ytterligere 10 prosent i år.
Inntekt
av næringskatt
til kommunene blir senket fra 4,25% til 3,75% dvs. 1 milliard mindre
skattekroner til kommune Norge.
Fremskrittspartiet sier:
Det har i den
siste perioden vært gjennomført og gjennomføres forstsatt et
omstillingsprosjekt. Målet for dette prosjektet er at vi skal spare 50 mill
kroner i driften av kommunen.
Her har det
vært alt for lite fokus på måten arbeidet utføres, kutt i stillingsprosent har
blitt gjennomført i alle enheter i kommunen. Dette har resultert i en syk
organisasjon. Vi har et sykefravær som i 2006 kostet oss over 1,9 mill. kroner –
med en sykefraværsprosent på over 9%. Dette gir oss klare indisier på at noe bør
og kan gjøres på en klokere måte. De ansatte er slitne. De fleste ansatte har
gjort en suveren innsatts med en noe usynlig ledelse.
Den
administrative og politiske ledelsen MÅ bli tydeligere på hva som skal
prioriteres
Nannestad FrP ønsker at vi skal engasjere en
spesialrådgiver fra Kommunenes
Sentralforbund Effektiviseringsnettverk, som skal foreta en
helhetlig økonomisk analyse som
redegjør for hvor man står i omstillingsprosessen. Hvilke utfordringer man har
og hvilke håndgrep som må gjøres for å sikre et netto driftsresultat som innfrir
kravene om en sunn kommuneøkonomi. Skal man inn i en slik omstillingsprosess som
Nannestad står ovenfor, er det avgjørende at både politisk og administrativ
ledelse ”ser” det samme, og at man har felles forståelse for utfordringene,
mulighetene og hvilke konsekvenser de ulike valgene gir. Utgangspunktet i denne
type prosesser er at man ikke alltid skal velge det billigste alternativet, men
man skal vite kostnadene og konsekvensen ved ikke å gjøre dette.
LOKALE KONSEKVENSER AV FREMSKRITTSPARTIETS RIKSPOLITIKK
I tillegg til at Fremskrittspartiet har en lang rekke lokalpolitiske
løsninger for å bedre situasjonen for folk flest i deres hverdag, har
Fremskrittspartiet også en rikspolitikk som vil virke positivt inn på
lokalpolitiske forhold. De enkle og gode rammebetingelsene for kommunesektoren
må vedtas av Stortinget. Noen av tiltakene for å bedre kommunenes
rammebetingelser er direkte rettet mot kommunene, mens andre er indirekte som
følge av Fremskrittspartiets generelle politikk.
Fremskrittspartiet vil at Staten
overtar det direkte finansieringsansvaret for skolen og for helse- og
omsorgstjenestene, slik at alle innbyggere, uavhengig av bosted, kan få et
likeverdig tilbud innenfor skole, helse og omsorg. På denne måten vil ikke
feilslåtte kommunale prioriteringer gå ut over de grunnleggende tjenestene for
innbyggerne. Kommunene skal fortsatt kunne drive tjenestene, gjerne i
konkurranse med private selskaper, frivillige eller ideelle organisasjoner.
Kombinert med fritt kundevalg, vil dette bidra til sikre valgfrihet og kvalitet
på de viktigste av våre offentlige oppgaver.
Fremskrittspartiet foreslår
skatte- og avgiftslettelser over et bredt spekter. Dersom skatter og avgifter
endres i samsvar med Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag i Stortinget hvert
år, vil det gi økt økonomisk vekst, redusert prisstigning, lavere rente, økte
investeringer og økt overskudd på driftsbalansen. Samlet gir virkningen av ett
års Fremskrittspartipolitikk en klar bedring av kommuneøkonomien for flere år
fremover.
Fremskrittspartiet vil gi kommunene
større frihet til å fastsette kommunalt
skattøre. Skattøret vil dermed bli en konkurransefaktor kommunene i mellom.
Fremskrittspartiet har også ved
flere anledninger fremmet forslag om å la kommunene få beholde en større andel
av skatteinngangen.
Fremskrittspartiet vil arbeide for
at deler av bedriftsbeskatningen skal
tilbakeføres til kommunene.
En slik endring vil ha betydning for kommunenes inntekter og vil stimulere
kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og utvikling i kommunen.
I motsetning til tidligere modell
ønsker imidlertid Fremskrittspartiet at beskatningen skal ilegges i forhold til
produksjons-/næringssted, og ikke følge adressen til virksomhetens hovedkontor.
Dersom Fremskrittspartiet får
gjennomslag for statlig finansiering av skole- helse- og omsorgstjenester, må
selvsagt dette sees i sammenheng med kommunenes skatteinntekter og
rammeoverføringer.
Fremskrittspartiet ønsker blant annet å endre de kommunale
regnskapsforskriftene, slik at norske kommuner ikke behøver å kutte på viktige
og prioriterte oppgaver som eldreomsorg, skole osv., bare som følge av
regnskapstekniske forhold, som eksempelvis urealiserte svingninger i verdien på
eiendeler, verdipapirer og aksjer.
Byråkrati
Fremskrittspartiet ønsker å forenkle kommunenes hverdag ved at
rapporteringsplikten reduseres. Det er også ønskelig med en forenkling og
reduksjon av antall lover og forskrifter som styrer en kommunes virksomhet.
Fremskrittspartiet vil forenkle plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan frigjøre ressurser fra en
detaljregulert byggesaksavdeling, og slik at innbyggerne kan få igjennom sine
byggesaker på en rask og smidig måte.
Service
Fremskrittspartiet støtter sammenslåingen av arbeidskontoret,
trygdekontoret og sosialkontoret, til et felles velferdskontor (NAV), men mener
at velferdskontoret bør integreres ytterligere, og kun ha statlig finansiering.
Dette vil hindre at innbyggerne blir kasteballer i et system hvor ansvaret er
fordelt mellom flere instanser. Fremskrittspartiet ønsker også at innbyggerne
skal få sin personlige kontaktperson i kommunen, med ansvar for å følge opp
enkeltpersoner i møte med kommunen.
Fremskrittspartiet ønsker endringer i lovverket slik at det åpnes for fri
etablering av skoler innenfor rammen av et nasjonalt system for godkjenning og
tilsyn. Samtidig ønsker Fremskrittspartiet endringer i lovverket slik at
skolefinansieringen foretas direkte fra staten til den enkelte skole, basert på
stykkpris-prinsippet.