Nannestad FrP - for folk flest

Fremskrittspartiets lokalpolitiske prinsipprogram

2007 - 2011

(For kort versjon se lokalprogram_light)

Ideologisk grunnlag

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Fremskrittspartiets hovedmål er økt valgfrihet, sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Samfunnssyn

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi.
Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion og etnisk opprinnelse.

Rettigheter

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter som Grunnloven legger opp til, slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfriheten og retten til å være organisert eller uorganisert.

Maktfordeling

Fremskrittspartiet vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan løse like godt eller bedre.

Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Når et overordnet forvaltningsnivå pålegger lavere forvaltningsnivåer å gjennomføre nye oppgaver, skal i prinsippet det overordnede forvaltningsnivået sørge for finansiering av disse oppgavene.

Demokrati og ansvar

Fremskrittspartiets politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system.

Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved valg og folkeavstemninger skal telle likt uavhengig av hvor i landet den avgis.

Velferdssamfunnet

Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre en minimumslevestandard. Velferdsgoder må i større grad rettes inn mot dem som trenger det.

Natur og miljø

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst på en slik måte at våre grunnleggende ressurser som jord, luft og vann bevares, også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade på miljøet, skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Skatter og avgifter

Fremskrittspartiet vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk.

Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at man i størst mulig grad unngår skattemotiverte disposisjoner. Skattesystemet skal være enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter og for næringslivet. Fremskrittspartiet går imot enhver form for eiendomsskatt da dette er en dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere.

Fellesoppgaver

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for at det kun skal være to forvaltningsnivåer i Norge, og vil nedlegge fylkeskommunen. Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av stat og kommune, men slike oppgaver må avgrenses klart. Det offentlige må i større grad ha ansvar for å sørge for at tjenestetilbud eksisterer og finansieres. Driftsoppgavene, selve utførelsen av tjenestene, kan overlates til andre så lenge omfang og kvalitet er sikret gjennom avtaler og kontroll.

Stykkpris

Fremskrittspartiet ønsker å finansiere enkelte grunnleggende samfunnsgoder med differensiert stykkprisfinansiering. Med stykkpris menes den prisen det offentlige betaler per tjenesteenhet til den/de som utfører en tjeneste på vegne av det offentlige.

Helse, omsorg og sosialstøtte

Fremskrittspartiets sosialpolitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal ha individuelle juridiske rettigheter til nødvendig medisinsk og annen behandling, samt pensjon finansiert gjennom Folketrygden. Pensjonsytelsene bør være slik at behovet for særytelser bortfaller. Sosial støtte bør gis til enkeltmennesker og ikke til grupper. Fremskrittspartiet mener at det vil hjelpe den enkelte sosialhjelpsmottaker med å komme raskere tilbake til arbeidslivet, dersom det stilles krav om at de som er i stand til det skal yte et arbeidsbidrag tilbake til kommunen eller kommunens innbyggere.

Utdanning

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansiering skal følge eleven, som står fritt til å søke den undervisningsformen og det undervisningstilbudet som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private opplæringstilbud likeverdige betingelser.

Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten på den faglige utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Samferdsel

Det offentlige har ansvaret for at landet har en moderne infrastruktur med et godt samferdsels- og kommunikasjonsnett. Utbygging, drift og vedlikehold skal skje gjennom konkurranse og åpne anbud. Nye prosjekter skal oppfylle krav til høyest mulig kost-/nytteeffekt for det samfunn tiltaket skal betjene. Et effektivt veinett gir trafikksikker og miljøvennlig transport over hele landet og derved stor samfunnsøkonomisk nytte.

Fremskrittspartiet aksepterer ikke bomstasjoner på veier som allerede er offentlig finansiert.

Fremskrittspartiet aksepterer ikke bruk av bompenger på offentlige veier dersom det ikke fins relevant omkjøringsvei.

Innbyggernes grunnleggende frihet

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idé som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

For Fremskrittspartiet er uttrykket: ”Min frihet slutter der din begynner” en leveregel. Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sitt eget liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig avgrensende.

Fremskrittspartiet aksepterer ikke at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å forsvare det enkelte menneske mot den kultur, livsoppfatning eller religion som aksepterer at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være avgjørende for den politikk som føres. Den demokratiske rettsstaten forutsetter både et demokratisk statsstyre og et liberalistisk system.

Fremskrittspartiet anser det stadig omseggripende offentlige byråkratiet som en trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Det offentlige må stå i et tjenerforhold til innbyggerne.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har grunnleggende rettigheter som:

Retten til personlig frihet

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.

Retten til privat eiendom

Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon og innskrenkning av bruksrett kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Ekspropriasjon skal bare gjennomføres mot erstatning slik at den private eiendomsbesitter ikke lider tap, det vil si til markedspris. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse.

Andre demokratiske rettigheter

Fremskrittspartiet er motstander av forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil fremheve den nødvendige sammenheng mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.

Retten til å velge

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar.

Fremskrittspartiet vil:
1.         At offentlige myndigheters og etaters oppgave skal være å støtte og tjene landets innbyggere.
2.         Sikre enkeltmenneskets valgfrihet, ytringsfrihet, åndsfrihet, organisasjonsfrihet, næringsfrihet og eiendomsrett.

Administrasjon, økonomi og kommunal forvaltning

Den offentlige virksomheten skal utøves innenfor rammen av rettsstaten og demokratiet. Det norske demokratiet har sin basis i lokalsamfunnet. I byer og bygder finnes en nærhet mellom innbyggerne, slik den bør være mellom velgere og de valgte. Kommunene er til for innbyggerne, og ikke motsatt.

Det offentlige byråkrati må reduseres, og når det gjelder fylkeskommunen mener Fremskrittspartiet at denne må nedlegges. Det er tilstrekkelig med 2 forvaltningsnivåer i Norge. Antall kommuner bør reduseres.

En av Fremskrittspartiets viktigste oppgaver er å være innbyggernes talsmenn overfor det offentlige. I tillegg skal Fremskrittspartiet bidra til å styre kommuner med fokus på kommunens primæroppgaver.

Fremskrittspartiet er imot statlige byråkraters overstyring av lokalpolitiske vedtak. Fylkesmannsembetet bør erstattes med en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll.

Kommunal økonomi

Fremskrittspartiet mener det er et stort potensial for bedre effektivitet og kvalitet innenfor de kommunale tjenestene. Konkurranseutsetting er en faktor som vil kunne gi stor effekt.

For Fremskrittspartiet vil det være viktigst å prioritere helse, omsorg, skole, og infrastruktur.

Fremskrittspartiet mener dagens rammeoverføring til de største byene også må inneholde kriterier som tar hensyn til de spesielle utfordringer og oppgaver som landets største byer har.

Fremskrittspartiet mener at kommunene først og fremst skal konsentrere seg om å sikre et godt tjenestetilbud innenfor kommunenes primærområder, fremfor å ha fokus på å produsere tjenestene. Dette gjøres gjennom å legge forholdene til rette for at private også kan være utførende, mens kommunen bestiller, betaler og kontrollerer tjenestemålene.

Innenfor definerte økonomiske rammer er det viktig at det gjøres prioriteringer. Desto vanskeligere den økonomiske situasjonen er, desto viktigere blir det å gjøre klare prioriteringer.

Skatter og avgifter

Fremskrittspartiet går inn for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Fremskrittspartiet vil aktivt arbeide for å forenkle og redusere det offentlige byråkratiet, samt fjerne oppgaver som det bør tilligge andre å løse. Dette vil bidra til et lavere skattetrykk for den enkelte. Fremskrittspartiet vil arbeide for å ha et lavest mulig kommunalt skattøre.

Fremskrittspartiet er sterk motstander av at kommunene kan kreve inn skatt på eiendom og vil at Stortinget opphever lov om eiendomsskatt. De kommunale utgiftene som denne skatten var tenkt å dekke, blir i dag belastet i form av kommunale vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer, og dagens eiendomsskatt må derfor sees på som en dobbeltbeskatning.

I de kommunene hvor man har innført eiendomsskatt, vil Fremskrittspartiet avikle denne, samtidig som man motsetter seg et hvert nytt forsøk på innføring av eiendomsskatt i andre kommuner.

Fremskrittspartiet er tilhenger av at kommunale tjenester dekkes etter selvkostprinsippet. Fremskrittspartiet vil arbeide for at disse kostnadene blir så lave som mulig gjennom effektivisering, uten at dette går på bekostning av tjenestenes kvalitet.

Et samfunn der innbyggerne bestemmer mer

Kommunens innbyggere må få langt større innflytelse over sitt eget liv og sitt nærmiljø. Lokale folkeavstemninger, folkemøter, spørreundersøkelser, åpne høringer, brukerstyrer og servicekontrakter er derfor viktige virkemidler for å få til en åpen lokal forvaltning.

Med slike tiltak vil man bringe kommunens innbyggere med i både beslutningsprosessene og driften av tjenestene. Fremskrittspartiet går videre inn for en ansvarliggjøring av kommunens administrasjon, og at innbyggerne får konkrete ansvarspersoner å forholde seg til.

Kommunen må stadig holde seg orientert om hvordan innbyggerne er fornøyd med barnehager, sykehjem, skoler, sosiale tjenester m.m. Gjennomføring av slike undersøkelser bør overlates til upartiske aktører. Resultatene bør måles mot tidligere undersøkelser for å se utviklingen, samt mot resultater som er oppnådd i sammenlignbare kommuner, slik at man kan dra nytte av andres erfaringer.

Fremskrittspartiets grunnleggende målsetting er å øke enkeltmenneskets handlefrihet. Trygghet og livsglede forutsetter at den enkelte har følelsen av å ha innflytelse over sitt eget liv. Fremskrittspartiet har derfor som sitt mål et samfunn der de fleste beslutninger tas direkte av innbyggerne, uten omveier. Det offentlige skal ha som hovedoppgave å sørge for rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom. Kommunene skal være levende lokalsamfunn der menneskene kjenner seg hjemme og kan påvirke sin hverdag.

De forskjellige kommunale enheter bør få størst mulig frihet innenfor sine budsjetter. Beslutningsmyndighet bør overføres til medarbeidere på lavest mulig nivå, slik at avgjørelse treffes så nær den enkelte innbygger som mulig. Den enkelte innbygger og bedrift bør behandles som kunde, og ikke som et forstyrrende element som er underlagt offentlig forvaltningsmyndighet. Den enkelte bør tvert imot oppmuntres til å sette seg inn i og delta i beslutningsprosessen gjennom opplysninger og innspill. På denne måten kan kommunen fungere som et moderne selskap der kunder og leverandører, innbyggere og private tjenesteytere arbeider hånd i hånd, for best mulig tjenesteproduksjon for kommunens innbyggere.

Fremskrittspartiet vil at kommunen bekjentgjør sitt tjenestetilbud overfor innbyggerne. I alle kommuner og for alle kommunenes ansvarsområder skal det utarbeides tjenestebeskrivelser som beskriver hvilke tjenester kommunen utfører, og hvilket nivå tjenestene skal ha. Likeledes bør det utarbeides servicegarantier som beskriver hvilke krav innbyggerne har, dersom kommunen ikke leverer lokalt vedtatte og lovpålagte tjenester i henhold til tjenestebeskrivelsene.

Kommunen bør samle forvaltningsenheter i et servicekontor slik at kundene ikke henvises til en rekke ulike kontorer for å få ordnet en sak. Kommunale myndigheter skal være serviceorganer som har som primæroppgave å hjelpe innbyggerne. Politikere og byråkrater skal derfor ikke legge unødvendige hindringer og forbud i veien for enkeltmennesker, næringsdrivende, lag og organisasjoner. Søknader skal behandles positivt så lenge lovverket tillater det, og det ikke griper inn i andres rettigheter.

På enkelte områder blir de lovpålagte oppgavene så omfattende, spesielt for mindre kommuner, at de må løses i fellesskap med andre kommuner i interkommunalt samarbeid. Kommunenes ansvar for renovasjon, vann og avløp er typiske eksempler på dette.

Interkommunalt samarbeid må bygges opp med bakgrunn i konkrete behov i berørte kommuner. Det er viktig at det interkommunale samarbeidet ikke får leve sitt eget liv, men at det gis klare føringer rettet mot de konkrete oppgaver kommunene trenger å få løst. Det er også viktig at et slikt interkommunalt samarbeid har den nødvendige demokratiske forankring.

Fremskrittspartiet mener at kommunesammenslutninger i noen tilfeller vil kunne gi bedre tjenester for innbyggerne. Fremskrittspartiet vil initiere en slik utvikling gjennom å sørge for utredninger om kommunesammenslutninger betalt av staten, og at alle midler kommunene frigjør beholdes fullt ut av kommunen. Avgjørelsen om det skal foretas en kommunesammenslåing, skal tas av innbyggerne i de berørte kommuner gjennom folkeavstemninger. Staten må på eget initiativ kunne foreta en slik utredning, slik at kommunene og innbyggerne får reelle alternativer å forholde seg til.

Folkeavstemninger

Fremskrittspartiet ønsker at langt flere saker i samfunnet kan avgjøres gjennom folkeavstemninger. Dette gjelder også lokalt i kommunene. Folkeavstemning er den mest direkte form for demokrati som finnes. Gjennom folkeavstemninger oppnås også øket engasjement rundt lokale problemstillinger. På samme måte som Fremskrittspartiet vil følge resultatet av en folkeavstemning, bør vi forlange at det avholdes en ny folkeavstemning før et vedtak basert på folkeavstemning kan oppheves.

Selv om folkeavstemninger i Norge foreløpig ikke er bindende for de besluttende myndigheter, skal Fremskrittspartiets representanter alltid følge resultatet av en slik avstemning.

Ved gjennomføring av folkeavstemning knyttet til endringer i kommunestrukturen, skal resultatet i den enkelte kommune legges til grunn.

Direkte ordførervalg

Fremskrittspartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet, blant annet gjennom å gi innbyggerne i den enkelte kommune større frihet til å bestemme hvordan de velger sin ordfører.

Fremskrittspartiet vil lovfeste ordningen med direkte valg av ordfører. Dette betyr ikke at direkte ordførervalg skal bli obligatorisk, men at norske kommunestyrer gis muligheten til på selvstendig grunnlag å bestemme hvorvidt de ønsker direkte ordførervalg i egen kommune.

Kommunen som arbeidsgiver

Kommunene er store arbeidsgivere, og i mange kommuner den største arbeidsplassen. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er derfor av stor betydning for mange mennesker, og ikke minst betyr den mye for alle som benytter seg av kommunale tjenester. Hvis ikke kommunen makter å opptre som en ansvarlig arbeidsgiver, forringes kompetansen og arbeidskapasiteten, noe som svekker kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Fremskrittspartiet ønsker en lokal personal- og lønnspolitikk som tar hensyn til lokale forhold i den enkelte kommune. Vi ønsker et lokalt lønnssystem hvor arbeidstagere i større grad blir belønnet etter innsats og resultater.

Konkurranseutsetting

Et av de viktigste virkemidlene for å gi innbyggerne økt valgfrihet, og for å effektivisere kommunenes tjenesteproduksjon, er konkurranseutsetting og stordriftsfordeler. Med konkurranseutsetting menes konkurranse om å få produsere tjenester til kommunes innbyggere, på kommunens vegne. Det endelige ansvaret for at innbyggerne får tilstrekkelig kvantitet og kvalitet på tjenestene, vil fortsatt ligge hos kommunen.

Dette medfører at kommunen får en ny og mer profesjonell rolle. Kommunen vil da være bestiller og definere behovet for tjenester, samt kontrollør, og kontrollere hvordan bestillingen oppfylles. På denne måten spiller kommunene på lag med brukeren, i stedet for å være brukerens motpart som tjenesteprodusent.

Det må være en avtale mellom kommunen og en tjenesteprodusent som definerer kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen, samt hvilke konsekvenser det får dersom dette ikke innfris.

Ved konkurranseutsetting bør også de som driver virksomhetene i dag få tid og anledning til å organisere seg og delta i anbudskonkurransen med reelt anbud. Det er imidlertid viktig at anbudet er reelt dersom kommunens ansatte skal legge inn anbud, og at virksomheten skilles ut i et eget selskap.

Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Ved privatisering av en tjeneste, avvikles også kommunens ansvar for tjenesteproduksjonen. Et eksempel kan være at en kommune selger en kommunal kino til en privat aktør. Da vil ikke kommunen lenger ha ansvar for kinotilbudet.

Fremskrittspartiet vil innføre utfordringsrett i Norge. Utfordringsretten innebærer at private aktører gis mulighet til å legge inn anbud på kommunale tjenester.

Utfordringsretten bør innføres på alle offentlige nivåer. Dette vil føre til at aktørene innen tjenesteproduksjon til det offentlige vil måtte holde konstant fokus både på effektivitet og kvalitet.

Fritt tjenestevalg

En annen form for konkurranseutsetting er fritt tjenestevalg med stykkpris-finansiering etter på forhånd fastsatte satser. Dette kan godt kombineres med tradisjonell konkurranseutsetting. Fritt tjenestevalg betyr at innbyggerne som kunder, kan velge den tjenesteprodusenten de selv ønsker, og at pengene følger kunden. Eksempelvis kan en pleietrengende person velge mellom forskjellige behandlingsformer, etter et faglig definert behov. Uansett hvilket tilbud vedkommende velger, vil pengene følge med.

Fremskrittspartiet ønsker primært at staten skal ta det økonomiske ansvaret for slik stykkprisfinansiering av helsetjenester, skole og delvis for barnehageplasser, men frem til dette blir en realitet, bør kommunene selv benytte seg av stykkpris som finansieringsform.

Spillpolitikk

Fremskrittspartiet vil at kommunene gis rett til å fastsette regler for pengespill lokalt.

Fremskrittspartiet vil at det skal innføres en bevillingsordning for spillautomater i det offentlige rom. Denne skal forvaltes på kommunalt nivå på linje med f. eks skjenkebevilling. En slik bevilling skal være enkel å få og enkel å miste dersom man ikke overholder reglene.

Helse, omsorg og sosial

Retten til behandling i tide, og når det er behov for det, må være utgangspunktet for helsepolitikken. I dag står alt for mange i helsekøer i Norge. Det å stå i helsekø fører til unødige og uakseptable påkjenninger. Samfunnet påføres store samfunnsøkonomiske tap som følge av manglene i helsevesenet. Kostnadene forbundet med sykemeldingsperioden blir unødvendig høye på grunn av lang ventetid for nødvendig behandling.

Fremskrittspartiet vil ha et system der Folketrygden betaler for pasientenes nødvendige behandling i helseinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister, osv. etter på forhånd fastsatte takster. Når behovet for behandling er konstatert av lege, skal pasienten eller de pårørende selv kunne velge behandlingssted.

Institusjonen/sykehuset som velges får dekket sine kostnader gjennom en refusjon direkte fra Folketrygden. Private og offentlige institusjoner og sykehus sidestilles. Valgfrihet og konkurranse er den beste garantien for økt kvalitet i helsevesenet. Statens og kommunenes oppgave er å garantere alle en grunnleggende trygghet, ikke å monopolisere helsevesenet. Dersom nødvendig behandling ved sykehus ikke kan gis innen rimelig medisinsk forsvarlig tid i Norge, skal det gis tilbud om behandling i utlandet, finansiert via Folketrygden.

Fremskrittspartiet mener at sykehusenes raske utskrivning fører til et økt press på kommunens omsorgstjenester og en uverdig situasjon for eldre. Sykehusene/ helseforetakene og kommunene må i fellesskap etablere et opptreningstilbud slik at flere kan komme direkte hjem etter sykehusopphold.

Fremskrittspartiet vil at ordningen med personlige assistenter bør styrkes, og at det bør være valgfrihet knyttet til valg av assistent.

Eldreomsorg

De siste årene har det vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne omsorgen. Fremskrittspartiet vil gi brukeren valgfrihet og mulighet til å bo hjemme så lenge dette er forsvarlig, og brukeren selv ønsker det. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn tidligere. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes.

Avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser er, foruten hjemmehjelp og hjemmesykepleie, to av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen. En annen forutsetning for at åpen omsorg skal fungere optimalt, er at det til enhver tid finnes tilgjengelige sykehjemsplasser i kommunen. Dette gir de eldre og pårørende ekstra trygghet i hverdagen.

Fremskrittspartiet vil at brukerne skal sikres rett til enerom på sykehjemmene, og at ektefeller/samboere skal ha rett til å tilbringe de siste årene av livet sammen.

Som bolig for eldre pleietrengende ønsker Fremskrittspartiet at det skal bygges boliger som er tilpasset brukerne og det pleiebehovet disse til enhver tid har. Det primære for Fremskrittspartiet er at fagpersonell er tilgjengelig når den enkelte bruker har behov for det, og at det finnes et variert tilbud for eldre pleietrengende, der den enkelte selv, eventuelt i samarbeid med sin lege, velger sin boform. Omsorgsboliger er et godt supplement for dem som kan klare seg selv helt eller delvis, men disse skal ikke erstatte sykehjemsplass for dem med et døgnkontinuerlig omsorgsbehov.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at det etableres og tilrettelegges for ulike tilbud for hjemmeboende og de som bor i eldresentrene, sykehjem eller andre former for omsorgsboliger. Fremskrittspartiet ønsker en modell der prinsippet er at pengene følger pasienten. Dette vil gjøre at brukeren blir en inntektskilde for helseinstitusjonen, i motsetning til dagens ordning hvor brukeren er en utgiftspost. Tilskuddet utløses når en bruker blir tilkjent hjemmehjelp/hjemmesykepleie eller sykehjemsplass.

Fremskrittspartiet mener at lov om folkeregister også gjelder for dem som har fritidsbolig utenfor egen kommune. Det økonomiske ansvaret for pleietrengende som befinner seg utenfor egen kommune tilligger bostedkommunen, mens omsorgsansvaret kan legges til den kommune hvor fritidsboligen ligger mot refundering av utgiftene.

Omsorg+
Fremskrittspartiet vil arbeide for at det opprettes et nytt omsorgsnivå mellom hjem og sykehjem. Det er behov for et omsorgstilbud som kan gi trygghet og stimulanser til eldre som ikke føler seg trygge hjemme, eller føler seg ensomme ved å bo hjemme, men som ikke har behov for eller ønsker sykehjemsplass.

Fremskrittspartiet vil etablere Omsorg+ som er et døgnbemannet omsorgstilbud hvor boenheter med livsløpsstandard knyttes sammen med eldresenter/aktivitetssenter. Omsorg+ skal med døgnbemanning gi den tryggheten som trengs. Omsorg+ vil med aktiviteter og fellesskap fjerne ensomhet og stimulere til sosial omgang.

Eldreombud

Fremskrittspartiet vil arbeide for at alle kommuner, alene eller sammen med andre, oppretter et eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter.

Eldreomsorg utført utenfor Norges grenser

For en rekke pleie- og/eller rehabiliteringstrengende brukere vil det kunne være en helsemessig gevinst ved å flytte til varmere klimatiske forhold, hele eller deler av året. Fremskrittspartiet er positivt innstilt til å etablere slike tilbud innenfor trygge rammer. Tjenesteproduksjonen bør også her konkurranseutsettes. For mindre kommuner vil det være hensiktsmessig å kjøpe enkeltplasser hos eksisterende aktører, eller etablere plasser gjennom interkommunalt samarbeid.

Barnevern

Fremskrittspartiet mener at det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna en god og trygg oppvekst. Dessverre finnes det tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner, over kortere eller lengre perioder, ikke er i stand til å gi barna den omsorg de trenger. Barneverntjenesten skal ta vare på barns rettssikkerhet, ha fokus på hva som er barnas beste.

Barnevernstjeneste skal også ivareta foreldrenes rettsikkerhet og bidra til å sette foreldre i stand til å ta vare på sine barn, samt til å gi sine barn den omsorgen de fortjener. Etter Fremskrittspartiets mening skal barnevernet være et hjelpeorgan for familien i samarbeid med foreldrene, så lenge dette er til barnets beste.

Barnevernsproblemer er imidlertid ofte så sammensatte at det vil være behov for bistand fra flere instanser. Det er i denne sammenhengen viktig at barn og familie gis et enhetlig hjelpetilbud, slik at de unngår å bli kasteballer i systemet.

En del små kommuner har tette bånd mellom barneverntjenesten og berørte parter. I saker hvor barneverntjenesten og berørte parter er nært knyttet sammen, kan saken overlates til nabokommunene for å sikre nøytralitet og korrekt behandling.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at barna har det best hos sine foreldre og/eller slektninger. Dette innebærer at ved omsorgsovertagelse av kort eller lang varighet, skal alltid den nærmeste familie vurderes først, hvis de ønsker det.

Omsorg for rusmiddelmisbrukere

Norge står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Det gjelder både overfor alvorlig alkoholmisbruk og narkotikamisbruk. Særlig gir stadig nye narkotiske stoffer store utfordringer.

Behandling av rusmiddelmisbruk og behovet for slik behandling er meget individuelt. For noen fungerer et tilbud godt, mens andre ikke har noen effekt av det. Motivasjon for et behandlingsopplegg er avgjørende for om det lykkes. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å satse på et bredt og mangfoldig behandlings- og hjelpetilbud til rusmisbrukere.

Fremskrittspartiet vil gi stoffmisbrukeren samme rett til behandling som andre pasientkategorier, på det tidspunkt vedkommende selv er motivert for det, eller i samråd med lege. Det er også viktig at ettervernet fungerer når misbrukeren har gjennomført behandlingen.

Det er også viktig med holdningsskapende arbeid for å bekjempe rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet ønsker å gi økt støtte til opplysning og holdningsskapende arbeid som ofte drives av frivillige lag og organisasjoner.

Funksjonshemmede

Personer med funksjonshemminger skal ikke diskrimineres. Forholdene bør derfor legges til rette for den funksjonshemmede både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjonen, basert på den enkeltes behov. Dette må også gjelde kommunal planlegging av offentlige bygg og utearealer.
Samtidig mener Fremskrittspartiet det er viktig at den enkelte/pårørende selv må ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker, så lenge dette ikke er til ulempe for andre.

Fremskrittspartiet ønsker å utvide ordningen med personlige assistenter og vil gi tilskudd til kommuner som flytter unge funksjonshemmede ut av institusjon. Det er uakseptabelt at unge funksjonshemmede plasseres på sykehjem. Disse skal ha krav på verdige boforhold tilpasset deres behov gjennom tilrettelagte boliger. Funksjonshemmede som ikke kan fremme egne krav om boligforhold og som har verge eller hjelpeverge, skal få behovet kartlagt sammen med disse.

Fremskrittspartiet mener at flerårige vedtak bør vurderes og behovsprøves over tid.

Psykisk utviklingshemmede

Psykisk utviklingshemmede skal ikke diskrimineres. Forholdene bør derfor legges til rette og baseres på den enkelte/pårørendes behov. Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor personer med funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil vi arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til mennesker som er så sterkt hemmet at de har behov for spesiell pleie.

Fremskrittspartiet vil overføre ansvaret for omsorgen for psykisk utviklingshemmede til staten og la utgiftene dekkes av Folketrygden. På den måten sikres alle et likt tilbud uansett hvor de bor i landet. Familier som selv har omsorgen for psykisk utviklingshemmede, må gis bedre avlastningsmuligheter og mulighet for omsorgslønn. Fremskrittspartiet mener at den psykisk utviklingshemmedes personlige økonomi må sikres bedre mot misbruk.

Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i atferdsbehandling av psykisk utviklingshemmede og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og lignende klientgrupper. Fremskrittspartiet gikk derfor mot den tvangsloven som nå er vedtatt for psykisk utviklingshemmede.

Arbeidstilbud for psykisk utviklingshemmede bør styrkes og videreutvikles.

Psykiatri

Personer med alvorlige psykiske lidelser er blant dem som har de dårligste levekårene - og som mottar svakest tilbud fra kommunene. De har dårlig økonomi og ofte vanskelig for å skaffe seg bolig, arbeid og venner. Mange lever sosialt isolert og har kun omgang med familie og hjelpeapparat. Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig å styrke den psykiatriske omsorgen.

Mennesker med psykiske lidelser utgjør en stor og uensartet gruppe - barn, unge, voksne og eldre - alt fra forbigående og kortvarige krisereaksjoner i vanskelige livssituasjoner til kroniske tilstander som varer mesteparten av livet. De senere år har vist en eksplosiv økning innen barne- og ungdomspsykiatrien, ikke bare av rene psykiske lidelser, men også som følge av rusmiddelmisbruk, dvs. rusmiddelrelatert psykiatri (dobbeltdiagnoser).

Fremskrittspartiet kan ikke akseptere de stadig økende ventelistene for behandling av psykiske lidelser og vil derfor også innen denne omsorgen innføre en juridisk rett til behandling. Når den psykiatriske pasienten er ferdigbehandlet, er det viktig med en kvalitetssikret oppfølging i hjemkommunen når det gjelder tilsyn og medisinering.

De kommunale helsestasjoner og skolehelsetjenesten har, i samarbeid med foreldre som har hovedansvaret, stor betydning for barn og unge når det gjelder forebyggende helsetjenester, derfor vil Fremskrittspartiet opprettholde disse. Ved å observere og kartlegge psykiske problemer hos barn og unge, kan man sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt. På den måten har man større mulighet til å lykkes i behandlingen.

Sosial

Sosialhjelp er i utgangspunktet tenkt som en kortvarig hjelp til dem som er kommet i en situasjon hvor de ikke klarer å forsørge seg selv. Dessverre er det alt for mange som i dag havner som langvarig sosialhjelpsmottakere. Fremskrittspartiet mener det bør kunne stilles krav om at sosialhjelpsmottakere som er i stand til det, skal yte et arbeidsbidrag tilbake til kommunen eller kommunens innbyggere.

Dette kan organiseres slik at kommunen selv, eller gjennom NAV, etablerer en "jobbsentral" hvor den enkelte sosialhjelpsmottaker får tildelt et arbeidsoppdrag. Slike oppdrag kan være å hugge ved, slå plenen eller fjerne snø for eldre som ikke klarer dette selv. Krav som stilles for at det skal ytes sosialhjelp kan også være andre forpliktelser, f.eks. at rusmisbrukere må forplikte seg til å ta imot tilbud om avvenning.

Innføring av en slik ordning vil gi den enkelte arbeidstrening slik at han/hun er bedre rustet til å gå over i ordinært arbeide og forsørge seg selv, og samtidig gjøre det mindre attraktivt å motta sosialhjelp for den som utnytter ordningen.
Fremskrittspartiet ser det som viktig at de kommunale sosialkontorene gjøres statlige og legges direkte inn under NAV. På denne måten vil arbeidet med å føre dem som mottar sosialhjelp tilbake til arbeidslivet bli styrket.

Oppvekst og opplæring

Fremskrittspartiet mener foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner og vil derfor gi foreldrene større innflytelse gjennom nye oppgaver og mer makt i skolen.

Foreldrenes oppdrageransvar står sentralt i det løpende samarbeid mellom hjem og skole. Skolen må også kunne gi støtte til foreldrene i deres oppdrageransvar og bidra til å styrke de unges grunnlag for etisk utvikling og bidra til å gi dem en trygg sosial kompetanse.

Fremskrittspartiet mener skolens visjoner, mål, verdigrunnlag, ressurser, læringsresultater, evalueringsresultater og tilsynsrapporter skal være grundig dokumentert og offentlig tilgjengelig. Både elever og foreldre skal evaluere skolen og lærerne, og skolen/lærerne foretar egenevaluering av metodikk, læringsmiljø og læringsresultat.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene styringsmakt i skolen. I offentlig skole skal det etableres driftsstyrer. Slikt styre skal bestå av foreldrevalgte representanter, representanter for lærere, øvrige ansatte og elever, men slik at foreldrevalgte representanter skal ha flertall i styret.

Det bør legges til rette for at Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) også får tilsynsmyndighet sideordnet annen tilsynsmyndighet.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at det offentlige sørger for en sikker og forsvarlig skoleskyss, og at staten sikrer alle elever som har behov for skoleskyss en sitteplass på skolebussen.

En skole for fremtiden

Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp internasjonalt og til enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. Dagens elever vil komme til å arbeide i et globalt miljø der kunnskaper og ferdigheter ikke bare sammenlignes med andres, men også er en forutsetning for samarbeid med andre. Fornyelse og kvalitetsheving av den norske skolen er derfor en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke kunnskapsskolen blant annet gjennom et bedre karaktersystem der karakterer settes tidligere, samt gjennom obligatoriske eksamener i grunnskolen og i den videregående skolen. Et nasjonalt kvalitetsinstitutt skal få i oppgave å kontrollere at skolene holder den nødvendige faglige og kvalitetsmessige standard. Fremskrittspartiet vil at gjennomsnittskarakterer for avgangsklassene fortsatt bør offentliggjøres, slik at det faglige nivået på opplæringen synliggjøres.

Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen, hvor skille mellom lærerer og elever blir utydelig. Fremskrittspartiet erkjenner at det er viktig å ta i bruk alternative pedagogiske virkemidler i dagens skole, og vil selvsagt legge forholdene til rette for dette, men det må ikke gå på bekostning av elevenes evne til å forholde seg til medelever og lærere på en respektfull måte.

Som virkemiddel ønskes innført ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse.

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset sine evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og kvaliteter. Skolen skal derfor legge mulighetene til rette for en utdanning som tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Skolen skal gi hver enkelt elev forutsetninger for å lære og for å utvikle seg til et selvstendig individ, for deretter å kunne ta ansvar for sin egen livssituasjon. Elever som er flinkere enn andre skal også gis muligheter til å bruke sine evner. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit.

Fremskrittspartiet ønsker en 9-årig grunnskole med utvidet skoledag.

På bakgrunn av at skoledagen øker i lengde mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å innføre en ordning med et skolemåltid i norsk grunnskole. Et felles måltid med mat og drikke midt på dagen vil gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av skoledagen. Et felles måltid gir mulighet til å lære elevene sunne matvaner og vil sammen med fysisk aktivitet være et viktig bidrag i innsatsen mot livsstilssykdommer.

Fremskrittspartiet ønsker en omorganisering av de offentlige skolene, slik at de fristilles til å bli selvstendige enheter med egne ansvarlige driftsstyrer, valgt av eier. Elever og foreldre skal fritt kunne velge hvilken skole eleven skal gå på. Skolene må dermed konkurrere om elevene, og profilere seg overfor elever og foreldre i forhold til pedagogisk og faglig innhold, lærerstab, læremidler og kvalitet på utstyr og bygninger. Dette kan gjerne skje gjennom en felles skolekatalog utgitt av kommunen.

Staten finansierer i dag utdanningen gjennom et rammetilskudd til kommunen og fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å endre dette, slik at skolene får tilskudd direkte fra staten, basert på antall elever ved skolen, etter stykkpris-prinsippet. Det må her også innarbeides kriterier for elever med særlige behov.

Frem til statens finansieringssystem blir endret bør kommunene og fylkeskommunene legge stykkpris-prinsippet til grunn for sin finansiering av skolene. Valgfriheten og finansieringsordningen vil stimulere skolene til å heve kvaliteten på opplæringen. For å sikre brukerstyring i dagens offentlige skole, skal foreldre- og elevrepresentanter ha flertall i styrene. Private og offentlige skoler skal likestilles med hensyn til tilskudd og øvrige betingelser.

Fremskrittspartiet vil styrke lærerrollen og gjøre læreryrket mer attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er objektive og klart dokumentert. Fremskrittspartiet ser lærerevaluering som et av flere viktige tiltak for å bedre læringsresultatet i skolen.

Like viktig er det at lærerne gis et selvstendig ansvar, slik at de ikke utsettes for arbeidskrevende dokumentasjons- og rapporteringsplikt til et lokalt skolebyråkrati som utøver vidtgående kontrollfunksjon overfor lærerne. Fremskrittspartiet har tillit til at lærerne, i likhet med de fleste andre, er seg bevisst sitt selvstendige ansvar for å holde seg oppdatert med utviklingen på sitt fagområde.

Barnehage

Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av offentlige og private barnehager. Sammen med innføring av et kundevalgssystem, som gjør at den offentlige støtten følger bruker, vil dette føre til reell konkurranse mellom barnehagene. Det er også ønskelig med et mangfold i det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet.
Fremskrittspartiet vil også arbeide for at man får en barnehagedekning som er i tråd med intensjonen i full barnehagedekning.

Skolefritidsordning SFO

Fremskrittspartiet vurderer ikke skolefritidsordningen som en kommunal kjerneoppgave.
Det betyr at skolefritidsordningen selvkostfinansieres av foreldrene. Kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordning, men kan bruke andre til å utføre arbeidet. Fremskrittspartiet anbefaler foreldrestyrte løsninger i egen regi eller i samarbeid med andre. Dette kan gi rimelige løsninger dimensjonert etter foreldrenes egne ønsker.

Videregående utdanning

Et høyt utviklet kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er et høyt kunnskapsnivå betingelsen for å skape den økonomiske veksten som kreves for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Fremskrittspartiet mener at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at ungdom gis et tilbud om utdanning uavhengig av foreldrenes/foresattes økonomi. Fremskrittspartiet vil at kostnadene til undervisning, bøker, materiell og utstyr dekkes av staten, uansett linjevalg. Fremskrittspartiet stiller seg positiv til reklamefinansiering og sponsing av skoler, materiell og utstyr.

Fremskrittspartiet mener at dagens finansieringsordning fungerer dårlig, og vil derfor erstatte denne med en bok- og materialkortordning som både gir gratis skolemateriell til elevene og opprettholder elevenes valgfrihet i valget av bøker og materiell.

Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp per elev skolen har. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost slik de er i dag. Dette betyr at pengene følger eleven. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og elevenes foreldre/foresatte selv få avgjøre ved hvilken skole eleven skal gå. Dermed vil det bli konkurranse mellom skolene om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og derved inntekter.

Med Fremskrittspartiets tonivåmodell skal kommunen ha ansvar for videregående skole. Fremskrittspartiet ønsker også mulighet for kortere utdanningsløp.

Fremskrittspartiet ønsker et utvidet samarbeid med næringslivet for å videreutvikle tilbudet innen praktisk utdanning. Fremskrittspartiet vil bedre finansieringen innenfor videregående skole slik at utgifter til ulike typer utstyr/hjelpemidler i større grad dekkes av skolen.

Fremskrittspartiet vil avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring.

Så lenge fylkeskommunen består vil Fremskrittspartiet utvide forsøksordningene med økt selvstyre for de videregående skolene og fritt skolevalg for elever. Fremskrittspartiet vil endre den fylkeskommunale finansiering av undervisnings-sektoren, slik at fylkeskommunene benytter rammeoverføringene til å betale en stykkpris etter en sats som beregnes i det enkelte fylket, til den skole foreldre/foresatte og elever velger. Satsene vil variere mellom allmennfaglige og yrkesfaglige skoler. Man forutsetter at det beregnes høyere stykkpris til skoledrift for funksjonshemmede elever og elever med særskilte behov. Fremskrittspartiet vil arbeide for at etterutdanning og videreutdanning for lærere sidestilles, slik at lærerne kan tilføres ny kunnskap uten å bli straffet økonomisk.

Fremskrittspartiet vil at skolene skal integrere IKT i undervisningen. Skolene må tilby opplæring med utstyr som er oppdatert i forhold til næringslivets behov.

Fylkeskommunen har i dag et ansvar for undervisning utover videregående skoler.
Fremskrittspartiet mener at det er et fortrinn både for næringsliv og samfunnet at det eksisterer slike tilbud.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å prioritere kompetansegivende undervisning med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter, også den delen av kompetansegivende opplæring som skjer gjennom enkelte studieforbund og organisasjoner.

Det må satses betydelig sterkere enn i dag på yrkesfaglig utdanning, og teoridelen må tilpasses elevenes evner, ikke hindre dem i slik utdanning, slik tilfellet ofte er i dagens skole.

Forebygging av kriminalitet

Forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte sikrest best gjennom gode familie- relasjoner og trygge oppvekstmiljø. Målrettet innsats blant barn og unge som har begynt med kriminell handling er viktig. Derfor ser Fremskrittspartiet det som viktig at kommunene eksempelvis etablerer SLT (Samarbeid om lokale tiltak) og Politiråd.

Fremskrittspartiet vil trygge barns og unges oppvekstmiljø, slik at overgrep forebygges. Satsing på barn og unge er en investering i fremtiden.

Det er også viktig at kommunene har et tett samarbeid med kriminalomsorgen slik at ettervernet fungerer når den kriminelle har fullført soning og skal tilbake til samfunnet.

Kommunene bør, eventuelt i samarbeid med kriminalomsorgen, inngå forpliktende kontrakter med den innsatte før soning er fullført.

Integrering av flyktninger/asylsøkere

Fremskrittspartiet mener primært at flyktninger/asylsøkere best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å bosette flyktninger/asylsøkere i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i deres naboland, eller andre nærliggende områder. Fremskrittspartiet støtter imidlertid at Norge tar imot et begrenset antall overføringsflyktninger, godkjent av FN.

Kommunens mottak av flyktninger/asylsøkere skal ikke være større enn at integrering kan gjennomføres. Familiegjenforening må også tas med i vurderingen. Det er en kjensgjerning at det ofte er omfattende behov knyttet til mottak og integrering, dersom den skal lykkes. Dette arbeidet må imidlertid ikke gå på bekostning av øvrige innbyggeres behov for nødvendig hjelp og støtte.

Målet ved mottak må være raskest mulig integrering i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. En åpenbar forutsetning for å komme ut i arbeidslivet og takle hverdagen i Norge, er å beherske det norske språket. Det må derfor stilles klare krav til dem som bosettes om at de umiddelbart går i gang med norskundervisning, dersom de ikke allerede har startet. Økonomisk støtte gis på vilkår av at nødvendig norskundervisning følges.

Statstilskuddet som er knyttet til mottak av flyktninger/asylsøkere skal benyttes til kostnader ved bosetting, tolketjenester, rådgivningstjeneste, skolering, medisinsk behandling, samt nødvendig økonomisk støtte i startfasen. Kommunene bør føre separat regnskap over alle sine kostnader ved bosetting og integrering av flyktninger. Dette for å synliggjøre overfor staten hvilke faktiske kostnader som påløper.

Flyktningers/asylsøkeres ivaretakelse av opprinnelig kultur, språk og religion må være deres eget ansvar. Fremskrittspartiet er derfor mot morsmålsundervisning i skole og barnehage.

Teknisk, byggesak, regulering

Lokal bestemmelsesrett

Fremskrittspartiet har tro på lokaldemokratiet og mener kommunene selv skal stå som hovedansvarlig for all arealplanlegging og utbyggingsplanlegging i kommunen. I dag er det i stor grad overordnede styringsorganer som fylkeskommune, fylkesmann, statlige landbruksmyndigheter, statlige veimyndigheter og andre, som i realiteten styrer kommunens arealplanlegging. Fremskrittspartiet mener dette er en hån mot lokaldemokratiet. Ordningen med at overordnede styringsorgan foretar avgjørende vedtak i kommunal arealplanlegging må avvikles.

Etter Fremskrittspartiets syn skal innsigelser fra andre offentlige myndigheter enn kommunen kun være knyttet til brudd på kommunens egne regler for arealplanlegging, eller dersom vesentlige offentlige verdier kan gå tapt gjennom kommunenes arealplanlegging.

JA-kommunen

Fremskrittspartiet arbeider i alle kommuner for at kommunen skal være imøtekommende og serviceinnstilt. Når skjønn utvises i forhold til lovverk, skal dette alltid komme innbyggerne til gode. Kommunens forvaltning av lovverket, for eksempel Plan- og bygningsloven, skal skje på en slik måte at innbyggerne føler de blir behandlet rettferdig og med respekt. Kommunen skal etter Fremskrittspartiets syn ha bevisbyrden når den vil avslå en søknad, og ikke som i dag, hvor det er søkeren som nærmest må bevise grunnlaget for å få innvilget søknaden.

Fremskrittspartiet ønsker at kommunene i langt større grad skal benytte ”JA-stempelet” og gi innbyggerne frihet til å realisere sine ønsker. Selvsagt må denne friheten gis innenfor rimelige rammer. Fremskrittspartiet vil at de som fremmer byggesøknader, reguleringssaker eller søker om bevillinger, konsesjoner og løyver, møtes av en positiv kommunal forvaltning. Kommunens oppgave må være å hjelpe søkeren til å få oppfylt sine ønsker, med mindre svært sterke grunner taler imot.

Privat eiendomsrett er et grunnleggende prinsipp for Fremskrittspartiet. Vi vil være særdeles tilbakeholdne med å ta privat eiendom til offentlige formål, dersom det ikke foreligger samtykke fra grunneier. Kommunen bør tilegne seg nødvendige arealer ved å kjøpe disse til markedspris, og i minst mulig grad benytte rettsapparatet for å tilegne seg eiendommer. Prisfastsetting ved salg/kjøp av landbrukseiendom er en sak mellom selger og kjøper og skal derfor behandles likt med andre overdragelser av fast eiendom.

Når det gjelder byggesøknader og regulerings saker vil Fremskrittspartiet arbeide for at kommunene tørker støv av ”JA-stempelet”. Fremskrittspartiet vil at kommunene skal være positive til utbyggerne, med mindre svært sterke grunner taler imot.

Kommunen har som forvalter av plan- og bygningsloven anledning til å ta gebyr for å behandle byggesøknader og søknader om behandling av reguleringsplaner. Disse gebyrene skal dekke kommunens kostnader. Fremskrittspartiet vil tilrettelegge for en raskest mulig saksbehandling til lavest mulig gebyr, etter prinsippet om selvkost. Fremskrittspartiet vil aktivt ta i bruk serviceavtaler. Disse kan inkludere rutiner for reduserte gebyrer i saker som får avslag og i saker hvor saksbehandlingen tar urimelig lang tid.

Kommunen som monopolforvalter av en rekke lover har en forpliktelse til å opptre på en måte som ikke medfører mistanke om kameraderi eller forskjellsbehandling. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å være ”vaktbikkje” i forhold til kommunen som myndighetsforvalter. Skulle det oppstå problemer i møte med det kommunale byråkratiet, har Fremskrittspartiet som oppgave å være innbyggernes ombud i kommunen, og å bistå med hjelp, råd og veiledning.

Utbyggingsavtaler

Fremskrittspartiet mener at kommunene skal kunne inngå utbyggingsavtaler med private. Disse skal sikre behovet for nødvendig infrastruktur som vann, vei og kloakk for å kunne åpne for utbygging. Hva som skal kunne legges inn i slike avtaler, må imidlertid begrenses.

Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommuner gjennom utbyggingsavtaler skal kunne kreve kontantvederlag fra utbygger, eller at utbygger må bygge barnehager, eksterne veier og skoler som vilkår for å få etablere et boligfelt.

Vann- avløps- og renovasjonsgebyrer (VAR)

Fremskrittspartiet vil at VAR gebyrene skal beregnes etter selvkostprinsippet. Dette innebærer at det er dem som benytter disse tjenestene som skal dekke kostnadene. Fremskrittspartiet vil også sikre innbyggernes rett til å kunne kreve at vanngebyrene skal beregnes på bakgrunn av målt forbruk dersom den enkelte ønsker det, noe som også vil få stor betydning for aleneboende.

Fremskrittspartiet ønsker at kommunene skal stå ansvarlig for vann, avløp og renovasjon overfor innbyggerne, men vil at disse tjenestene skal konkurranseutsettes for å sikre brukerne best mulig tjenester til lavest mulig pris.

Natur, miljø og ressursforvaltning

Natur

Norge er et land med en unik natur og et enestående naturlandskap. Naturområdene har uvurderlig verdi for rekreasjon og som grønne lunger i vårt moderne samfunn. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av spesielle naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Fremskrittspartiet mener det er positivt å legge til rette for å opprettholde grønne lunger i byer og by-nære strøk.

Vern av areal skal i all hovedsak baseres på frivillig vern, og hvor grunneier tilkjennes erstatning for økonomisk tap. Fremskrittspartiet ønsker sterkt å begrense det offentliges mulighet til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. I de få tilfellene hvor slike myndighetsinngrep skjer, skal grunneier tilkjennes full økonomisk erstatning.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. Fremskrittspartiet mener det er viktig å ivareta grunneiernes rettigheter. Fremskrittspartiet motsetter seg de stadige forsøk på å begrense den private eiendomsretten i strandsonen og i samfunnet ellers. Grunneiere må få ha råderett over egen eiendom, og det bør kunne foreta bygningsmessige utvidelser uten stadige innsigelser fra Fylkesmannen og det nasjonale byråkratiet.

Miljø

Et godt og rent lokalmiljø avhenger av at vi som enkeltmennesker tar ansvar i hverdagen. Kommunens oppgave når det gjelder miljø, skal primært konsentreres til myndighetsutøvelse, og kommunens miljøarbeid skal være en integrert del av kommunens drift. Rent vann, naturvern, ansvarsfull avfallsbehandling og tilsyn med virksomheter som påvirker miljøet, er noen av de oppgaver som kommunen har i lokalsamfunnet.

Gjennom holdningsskapende arbeid og tilrettelegging kan kommuner og lokalmiljøer øke bevisstheten rundt miljøutfordringer hos den enkelte. Det blir i stadig økende grad fokusert på kvalitetene rundt lokalt bomiljø, og blant annet utfordringer rundt støyforurensing må tas på alvor.

Det er et grunnleggende prinsipp om at ”forurenseren skal betale”. Det er som regel forurenser som bærer den økonomiske fordel av miljøskadelig virksomhet. Prinsippet innebærer at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene og sikrer dermed at de mest miljøvennlige produsentene får en konkurransefordel.

Kommunen bør gjennom arealplanleggingen ha et bevisst forhold til forurensing. I størst mulig grad må potensielle konflikter mellom bolig- og rekreasjonsområder og næringsvirksomhet unngås.

Rimelig og god tilgang på energi for næringsliv og innbyggerne er vesentlig for folks velferd, så vel som for næringslivets konkurransemuligheter. Sentrale myndigheter har ansvaret for å legge til rette for reell konkurranse mellom kraftselskapene så vel som for nettselskapene. Dette arbeidet kan støttes opp fra lokalt hold ved blant annet en JA-holdning i spørsmål om nye utbyggingsprosjekt.

Helsefarlig stråling fra høyspentledninger har fått økt fokus. Kommunene må sikre at det blir tatt hensyn til slik stråling ved boligbygging, og at prinsippet om at forurenser betaler legges til grunn når det gjelder netteiers rolle og ansvar.

Kommunale skog- og jordeiendommer

Det primære for Fremskrittspartiet er at forvaltningen av naturressursene blir utført på en bærekraftig måte. Fremskrittspartiet anser generelt private grunneiere som bedre egnet enn det offentlige når det gjelder drifting og forvaltning av jord- og skogeiendommer. Private eiere vil ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Fremskrittspartiet vil derfor at kommunen skal avvikle sine eierinteresser i jord- og skogeiendommer. Realiseringen må skje på en slik måte at kommunen sikres best mulig pris på sine eiendommer.

Kommunal næringspolitikk

Fremskrittspartiet ønsker et sterkt og aktivt næringsliv i kommunene, og vil gå inn for at kommunen skal legge forholdene til rette for næringsutvikling. Kommunalt eide virksomheter som er ren næringsvirksomhet, bør snarest avhendes. Fremskrittspartiet ønsker generelt å føre en liberal næringspolitikk.

Fremskrittspartiet vil gi næringslivet bedre rammebetingelser, blant annet ved å sikre rask, positiv og velvillig saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør utformes slik at den fremmer nyetableringer og ekspansjoner.

Fremskrittspartiet skal ivareta grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse eiendommene søker om omregulering, dispensasjon eller fritak fra lover og regler.

Kommunen bør ikke ensidig fokusere på utvikling av nærings- og industriområder, men også legge til rette for utvikling av særegne og spesielle bo-områder som kan få mennesker med spesialkompetanse og entreprenørånd til å bosette seg i kommunen.

Innovasjon Norges generelle virkemidler bør endres fra et distriktsfokus til et nyskapningsfokus.

Fremskrittspartiets alkoholpolitikk innebærer at søknader om salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel skal innvilges. Slike bevillinger skal være lette å få, men også lette å miste dersom ikke lovverket etterleves. Videre vil Fremskrittspartiet være positive til liberale salgs-, skjenke- og åpningstider.

Samferdsel

Samferdsel handler om løsninger for en effektiv kommunikasjon for å sikre verdiskapning og velferd. Staten har et overordnet ansvar for at infrastrukturen innen norsk samferdsel fungerer på en effektiv og sikker måte. I tillegg til høy prioritet av et moderne utbygd stamveinett i hele landet, vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre veistruktur i og rundt de største byene.

Med infrastruktur mener Fremskrittspartiet alt som er nødvendig for å frakte personer, gods, informasjon og energi. Det omfatter veinett, inkludert ferge på stamvei, bane, luft- og båthavner, terminalbygninger, nettverk for IKT og energitransport.

For å opprettholde viktig internasjonal handel til og fra Norge, er det viktig at det satses på oppbygging av flere knutepunktsteder langs kysten der hvor vei, bane, fly eller havn møtes.

Produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon bør skilles fra offentlig myndighetsutøvelse og overlates til private aktører.

Kollektivtransport

Fremskrittspartiet ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en overordnet kollektivtransportplanlegging med blant annet landsdekkende anbud. Dette vil øke effektiviteten vesentlig og resultere i bedre og billigere tilbud for de reisende.
For å imøtekomme nye krav til kollektivtransport ønskes det en fleksibel og brukervennlig modell hvor både tog/sporveier, buss, drosje og TT brukes ut fra et samlet behov i befolkningen. De reguleringene som finnes innen transportnæringen, fjernes eller liberaliseres. Kapasitet og prisnivået må fastsettes av markedet. Omfanget av subsidier og overføringer reduseres, blant annet gjennom bruk av konkurranse.

Fremskrittspartiet ønsker at kollektivtransporten i størst mulig grad drives i privat regi, slik at tjenesten i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel.

I de største byene mener Fremskrittspartiet det er viktig å se på utviklingen av en hovedakse med flerbruksfelt som bl.a. kollektivselskapene kan dra nytte av for å bedre fremkommeligheten.

Fremskrittspartiet vil at kollektivtransport som mottar offentlig tilskudd, i størst mulig grad skal konkurranseutsettes. Dette bør gjøres ved anbudskonkurranser hvor man konkurrerer om tilgangen til markedet.

Fremskrittspartiet mener at lokale myndigheter må ha innflytelse på de trafikkmessige rammene i eget distrikt når det innhentes landsdekkende og regiondekkende anbud innenfor kollektivtrafikken, og ved eventuelt offentlige kjøp av kollektivtjenester.

Rutetilbudet må i størst mulig grad tilpasses kundenes reisemønster, med hyppige avganger på de tider av døgnet hvor trafikken er størst.

Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for at det etableres nye kollektivtilbud som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og vil derfor fjerne konsesjonsordninger som i dag kan brukes for å hindre fremveksten av slike tilbud.

Veier

Norge behøver et godt utbygd veinett. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. Det lokale veinettet er en viktig brikke i det totale trafikkbildet. Ikke minst er det viktig fordi det ofte er her trafikken kommer nærmest innpå de myke trafikantene. Det er derfor svært viktig med trygge veier også lokalt. Et godt lokalt veinett er et veinett som er tilrettelagt både for fremkommelighet og trygghet. Bygging og vedlikehold av veier skal konkurranseutsettes, slik at kommunen sikres en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene.

I tillegg til høy prioritering av et moderne utbygd stamveinett i hele landet vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre veistruktur i og rundt de største byene fordi dette er viktig for å sikre effektive og miljøvennlige transportløsninger for hele landet.

Fremskrittspartiet vil av trafikksikkerhetshensyn gå imot et generelt forbud mot piggdekk, og vil avvise avgiftsdifferanser på bruk av piggdekk kontra piggfrie alternativer.

Med Fremskrittspartiets tonivåmodell vil ansvar for veier fordeles mellom staten og kommunene.

Eier av veien er også ansvarlig for veibelysning.

Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at med dagens statlige inntekter på bilbruk, skal staten ha hovedansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og at bruk av bompenger er en ytterligere beskatning av trafikantene.

For å forsere nødvendig veibygging mener Fremskrittspartiet at private selskaper bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når prosjektet er nedbetalt etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret. Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, skal dette naturligvis legges ut på anbud.

I den grad bompenger benyttes, skal disse kun brukes til å finansiere et bestemt nytt veiprosjekt. Bompengene skal etterskuddsinnkreves og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Bomstasjoner skal ikke settes på veier som allerede er offentlig finansiert, og det skal finnes relevant omkjøringsvei. Bompenger skal ikke benyttes til å finansiere kollektivformål eller andre formål utenom prosjektet.

Fortau, gang- og sykkelveier

Fremskrittspartiet vil prioritere fortau, gang- og sykkelveier. Dette gir god trafikksikkerhetsgevinst, spesielt langs skoleveier. Slik utbygging vil også gi bedre flyt i trafikken ved at behovet for 50- og 60-soner reduseres.

Kultur

Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle.
Fremskrittspartiet ser det som en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv.

Mye av trivselen for folk i kommune-Norge er knyttet til opplevelser på det kulturelle
området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangement. Fremskrittspartiet vil støtte og oppmuntre til fortsatt frivillig innsats og være positiv til bevilgninger som bidrar til dette. Spesielt gjelder det områder som inkluderer barn og unge. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og øker trivselen i bygd og by.

Kommunen skal være en samarbeidspartner og støttespiller for lag og foreninger, yte økonomisk bistand ved behov og stille kommunens arealer og bygg til disposisjon når dette passer.

Der Staten ønsker å verne, frede eller pålegge leting etter kulturminner, må Staten også påta seg det økonomiske ansvaret og ansvaret for at kulturminnene holdes ved like. Dette gjelder også dersom Staten ønsker å verne privateide kulturminner. Der Staten bruker ressurser på kulturminner, skal det også i størst mulig grad legges til rette for allmennheten.

Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er svært viktig. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett og kulturbaserte aktiviteter for barn og unge. Dette skjer best gjennom et nært samarbeid, praktisk og økonomisk, med frivillige organisasjoner.

Biblioteket er en viktig kilde til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært en viktig bidragsyter.

Biblioteket bør etablere tilbud om Internett for dem som ikke selv har tilgang til dette.

Fremskrittspartiet ønsker å betrakte kulturlivet som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement.

Lokale konsekvenser av Fremskrittspartiets rikspolitikk

I tillegg til at Fremskrittspartiet har en lang rekke lokalpolitiske løsninger for å bedre situasjonen for folk flest i deres hverdag, har Fremskrittspartiet også en rikspolitikk som vil virke positivt inn på lokalpolitiske forhold. De enkle og gode rammebetingelsene for kommunesektoren må vedtas av Stortinget. Noen av tiltakene for å bedre kommunenes rammebetingelser er direkte rettet mot kommunene, mens andre er indirekte som følge av Fremskrittspartiets generelle politikk.

Økonomi

Fremskrittspartiet vil at Staten overtar det direkte finansieringsansvaret for skolen og for helse- og omsorgstjenestene, slik at alle innbyggere, uavhengig av bosted, kan få et likeverdig tilbud innenfor skole, helse og omsorg. På denne måten vil ikke feilslåtte kommunale prioriteringer gå ut over de grunnleggende tjenestene for innbyggerne. Kommunene skal fortsatt kunne drive tjenestene, gjerne i konkurranse med private selskaper, frivillige eller ideelle organisasjoner. Kombinert med fritt kundevalg, vil dette bidra til sikre valgfrihet og kvalitet på de viktigste av våre offentlige oppgaver.

Fremskrittspartiet foreslår skatte- og avgiftslettelser over et bredt spekter. Dersom skatter og avgifter endres i samsvar med Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag i Stortinget hvert år, vil det gi økt økonomisk vekst, redusert prisstigning, lavere rente, økte investeringer og økt overskudd på driftsbalansen. Samlet gir virkningen av ett års Fremskrittspartipolitikk en klar bedring av kommuneøkonomien for flere år fremover.

Fremskrittspartiet vil gi kommunene større frihet til å fastsette kommunalt skattøre. Skattøret vil dermed bli en konkurransefaktor kommunene i mellom.
Fremskrittspartiet har også ved flere anledninger fremmet forslag om å la kommunene få beholde en større andel av skatteinngangen.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at deler av bedriftsbeskatningen skal tilbakeføres til kommunene. En slik endring vil ha betydning for kommunenes inntekter og vil stimulere kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og utvikling i kommunen. I motsetning til tidligere modell ønsker imidlertid Fremskrittspartiet at beskatningen skal ilegges i forhold til produksjons-/næringssted, og ikke følge adressen til virksomhetens hovedkontor.

Dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for statlig finansiering av skole- helse- og omsorgstjenester, må selvsagt dette sees i sammenheng med kommunenes skatteinntekter og rammeoverføringer.

Fremskrittspartiet ønsker blant annet å endre de kommunale regnskapsforskriftene, slik at norske kommuner ikke behøver å kutte på viktige og prioriterte oppgaver som eldreomsorg, skole osv., bare som følge av regnskapstekniske forhold, som eksempelvis urealiserte svingninger i verdien på eiendeler, verdipapirer og aksjer.

Byråkrati

Fremskrittspartiet ønsker å forenkle kommunenes hverdag ved at rapporteringsplikten reduseres. Det er også ønskelig med en forenkling og reduksjon av antall lover og forskrifter som styrer en kommunes virksomhet.

Fremskrittspartiet vil forenkle plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan frigjøre ressurser fra en detaljregulert byggesaksavdeling, og slik at innbyggerne kan få igjennom sine byggesaker på en rask og smidig måte.

Service

Fremskrittspartiet støtter sammenslåingen av arbeidskontoret, trygdekontoret og sosialkontoret, til et felles velferdskontor (NAV), men mener at velferdskontoret bør integreres ytterligere, og kun ha statlig finansiering. Dette vil hindre at innbyggerne blir kasteballer i et system hvor ansvaret er fordelt mellom flere instanser. Fremskrittspartiet ønsker også at innbyggerne skal få sin personlige kontaktperson i kommunen, med ansvar for å følge opp enkeltpersoner i møte med kommunen.

Liberalisering

Fremskrittspartiet ønsker endringer i lovverket slik at det åpnes for fri etablering av skoler innenfor rammen av et nasjonalt system for godkjenning og tilsyn. Samtidig ønsker Fremskrittspartiet endringer i lovverket slik at skolefinansieringen foretas direkte fra staten til den enkelte skole, basert på stykkpris-prinsippet.